Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mot de store mål
79
land som ble kalt Haakon VH’s kyst og kartlagt av
Godfred Hanssen og Per R i st v e dt.
Amundsen kom ikke bare godt ut av det med sine
egne folk, også de fremmede — eskimostammene, om
det så var ogluli-eskimoer eller folk av Netchjilli
stammen, som han til stadighet omgikkes — var han
bestevenner med.
Han tok seg vennlig, men bestemt av eskimoene.
Lærte dem litt folkeskikk, vennet dem av med å
spytte overalt til en hver tid. Og han hjalp dem mer
enn en gang. Ved en leilighet forærte han en lam
eskimogutt på 25 år en ny og fin slede for at han
bedre kunne bli kjørt omkring. I det hele tatt appel
lerte alltid barn og hjelpeløse til hans store hjerte.
Han imponerte de ville — om det var indianere eller
eskimoer. Eskimoene kalte ham Amukjenna og^fulgte
gjerne etter ham når han dro på sledeturer og lignende.
Når han kom inn i teltene til eskimoene reiste de seg
alle. De sa gjerne om Amundsen:
— Isomatta angi, hvilket betyr stor høvding.
Amundsen kunne skyte og kjøre hunder med stor
dyktighet — det imponerte eskimoene. Hele Amund
sens rolige vesen og hans rettferdige behandling av
eskimoene gjorde at de alle så opp til ham og respek
terte hva han sa og gjorde. Eskimoene — temmelig
mange av dem — slo seg ned ved «Gjøa» og begynte
å snylte på folkene der ombord. Dette likte ikke
Amundsen. Han kalte tre av de beste fangerne blant
eskimoene til seg og sa:
— I morgen skal dere reise.
De så på ham med spørrende blikk.
— I morgen skal dere reise og fange sel, sa
Amundsen.
— Tja, men vi har ikke hunder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
