Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mot
de store
mål
83
— Jeg kunne ikke spise. Ved hvert mål følte jeg
en glupende sult, men var ikke i stand til å synke
maten. Da vi derfor endelig var ute av knipa, og
jeg atter ble rolig, hadde jeg en rent rovdyraktig
hunger å tilfredsstille — og vil helst ikke fortelle
hva jeg satte til livs.
Det oppslitende vakthold på atten timer var det
slutt med og seks-timers vaktene kunne begynne igjen.
Så om morgenen den 26. august skulle det hende noe
som fikk de syv menns hjerter til å banke en smule
heftigere. Gotfred Hanssen kom settende ned i kahyt
ta til Amundsen som nettopp var gått til køys etter
sin vakt:
— Fartøy i sikte!
Nordvest-passasjen var gjort! Amundsens drøm fra
guttedagene var virkelighet. Klærne på i en fart.
I det han for opp nikket han til Nansens bilde på
veggen. Amundsen syntes bildet fanget liv, Nansen
nikket, Amundsen nikket tilbake — smilende, lykkelig.
Det norske flagget hang under gaffelen og det annet
fartøy, «Charles Hansson» av San Francisco, fikk Stars
an Stripes opp i en fart. Skipperen der ombord het
James Mc Kenna. Han spurte Amundsen, da han
kom ombord:
— Er De kaptein Amundsen?
— Joda, det er meg, lød svaret.
— Er dette det første fartøyet De har møtt, spurte
skipperen.
— Ja, det er det.
— Jeg er overmåte lykkelig over å være den første
til å ønske Dem velkommen gjennom Nordvest
passasjen.
I gleden over møtet blandet der seg snart en viss
engstelse. Amundsen hadde fått en avis av skipperen.
Der sto å lese med svære bokstaver:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
