- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
107

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mot

de store

mål

107

og gammen og innbrakte folkene to fine skinn og
150 kilo fersk kjøtt.
I hele 11 måneder lå «Maud» i Maudhavn — et rikt
felt for forskning og betydelige var også de viten
skapelige resultatene fra overvintringen. Det var så
sin sak å komme løs i slutten av august. Isen var
metertykk, übrukket var den også. Men jeg tror vi
greier det — sier Amundsen — med engletålmodighet
og stor oljebehandling. Det ble å sprenge seg løs,
så svære isblokker for himmelhøyt. Det gikk forover
og akterover uten stans og opphør. Karene kom løs,
ble fast igjen, kunne sove litt nå og da. Herligheten
skulle ikke vare lenge — tolv dager. «Maud» måtte
pent gå i vinterhi igjen — denne gangen ved Tsjuktsjer
halvøya. Det hender ikke særdeles meget på en slik
ferd. En hendelse som solens tilbakevenden får alle
til å juble av glede i sitt stille indre. Som den sol
tilbeder Amundsen var, sier han om solens tilbake
venden i januar:
— I dag så vi for første gang solen etter dens fra
vær. Den farveprakten himmelen ifører seg ved denne
store festen, solens gjenkomst, er aldeles übeskrivelig.
Hvor ville jeg ikke ønske at jeg om bare noenlunde
hadde evnen til å skildre dette henrivende synet! En
flammende rød farve i sørøst forberedte dens komme,
og himmelvingen forøvrig gjorde også sitt beste og
iført seg sitt verdigste skrud i dagens anledning.
Fra dyp sortblå på den nordlige horisonten antok den,
ettersom solen steg, en lysere og lysere tone, inntil den
i zenith nådde en fullstendig wedgewood-farve. På denne
vidunderlige blå bakgrunn fra den mørkeste til den
lyseste tone, var spredt små intenst purpurfarvede
skyer av farvekontrastene virket fullstendig blendende.
En kunne i endeløs jubel kaste seg på kne og takke
Gud for at våre øyne fikk skue en slik .skjønnhet.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free