- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
143

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Flyf er dene

143

strekker seg ut i uendeligheten som om han søker
noe. Av hans egen munn får jeg høre beretningen
om hvordan de seks mennene har kjempet for livet,
hvor forferdelig kjedsommelig han syntes det var å
fly inn over ismassene, is, is alle vegne, hvordan
flygerne høyst sannsynlig fant den eneste brukelige
råken for sin landing i isregionene så langt nord,
hvordan de hadde plantet det norske flagget — for
resten tre flagg — på sine skistaver — deriblant det
flagget som hadde fulgt Amundsen gjennom Nordvest
passasjen, til Sydpolen, til Alaska og andre steder,
hvordan flygerne hadde proviant tilbake for seks uker
da tiden for den ene måneds proviant var utløpet,
hvordan Riiser-Larsen og Omdal i siste liten på en
skitur ut gjennom skrugarene hadde funnet den siste
startplassen, hvordan nervene var spent til det ytterste
— så spente som menneskers nerver kan bli — i det
øyeblikket de skulle lette fra isen, hvordan de hadde
fløyet hjemover i en høyde av femti meter over den
lumske polarisen, ja, ned i tre—fire meter over den,
hvordan Omdal hadde filmet under oppholdet i isen.
En av de mange solfylte dagene vi gikk og ruslet på
dekk, sier Amundsen:
— Glem ikke Ellsworth, et av de beste og trofas
teste mennesker jeg noensinne har kjent. Hva har
ikke han gjort for oss alle! Da vi var gått ned et godt
stykke fra hverandre skulle Dietrichson, Ellsworth
og Omdal forsøke å ta seg over til oss. Det var en
marsj på en to—tre timer over skrugarer og nyfros
set is. Alle tre hadde skiene på. Riiser-Larsen og
jeg sto på den andre siden av råken, ferdige med
seilduksbåten. Så hørte vi plutselig de forferdeligste
rop om hjelp. De tre var ute av syne, Riiser-Larsen
forsøkte å sette over råken for å hjelpe dem, men
isen var håpløs umulig. Så ventet vi noen uhyggelige


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free