- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
152

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

Roald Amundsen som han var

og verdighet enn Amundsen gikk til sine eventyrlige
tokter. Slik også hin 11. mai 1926 da han med sitt
personlige utstyr i sin store sekk var på vei til hanga
ren for å gå ombord. Jeg hadde den opplevelse å
bivåne starten og alle forberedelsene som bladmann,
fikk til og med det morsomme tilbudet å ta et tak
med i linene, som holdt luftskipet til bakken. Vi var
ikke flere her oppe i denne flybyen, som var be
hersket av en babylonsk språklig forvirring, enn at
også det norske marinefartøyet «Heimdal»s musikanter
måtte la instrumentene ligge i snøen og ta fatt i
linene. Noen minutter før starten var det Amund
sen kom basende i snøen, solid kledd og innpakket
for ferden. Han hilste sitt lyse: Gomorn, hvordan
står til?
Ved alle storflukter baserer økonomien seg delvis
på aviskontrakter, og ekspedisjonslederen må derfor
naturlig nok passe nøye på stoffet. På sett og vis var
jeg som bladmann en konkurrent av ferden, men det
forhindret ikke Amundsen i å si, mens han trakk av
sted med sekken sin og vi labbet sammen opp igjennom
snødrivene :
— Det er synd jeg ikke kan hjelpe Dem med
noen nyheter. De vet jeg vil så gjerne, men kon
traktene, kontraktene, det er disse evige pengene,
som vi dessverre er så avhengige av. De får holde
meg unnskyldt.
Slikt kunne han tenke på i en slik stund, da han
gikk til en viktig oppgave, til en ferd som han aldri
kunne vite om han ville vende levende tilbake fra.
Med et:
— Farvel og vel møtt i Norge til sommeren, for
svant han inn i hangaren hvor han gikk inn i fører
gondolen for å lede denne sin siste store polarferd.
Nå var de alle ombord: de to lederne Amundsen


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free