- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
170

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen som han var

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

170

Roald

Amundsen

som

han

var

her var det bakker som sa seks! Fjellene innover
lyste som sølv i den herlige solen som gyllet terrenget.
Mens de sto der mellom tinder og skar, sier Amundsen:
— La oss komme bort på den snøbare fjelltoppen
og få med oss noen prøver av steinen der!
Bjaaland tenkte det skulle være artig å være den
første som satte benet på bar mark, men det var
nok en annen som tenkte akkurat det samme. For å
komme til fjelltoppen måtte de to renne ned en solid
bakke og så opp på den andre siden til Bettys topp
som den kom til å hete etter Amundsens trofaste
barnepike. De satte først på skrå nedover, og Bjaa
land, som er født i skienes hjemstavn Morgedal, mente
at de skulle krysse hele veien nedover. Men med
ett skar Amundsen ut og satte rett ned. Dette
måtte Bjaaland se på, han stanset opp — for nåde oss
brekker han benet! Som i et skimt så Bjaaland
Amundsen ruse nedover den stupbratte breen. Ned
mot overgangen svinger han inn mot skråningen på
den andre siden, men farten var så sterk, at den
slengte ham rundt fire—fem ganger, langt bortover.
Mens Amundsen samlet seg opp igjen kom også Bjaa
land til. Der sto han og smilte og mumlet med seg selv:
— Den kneiken var meg litt for drøy!
Men de stålfjærede bena til Amundsen var like myke.
En gang ville Amundsen lære en av bikkjene sine
alminnelig folkeskikk. Det var på sydpolsturen. «Hai»
het den ukultiverte — den hadde i en fart satt
sin porsjon pemmikan til livs og sto ferdig til å
rane et stykke fra «Rapp». I et blunk satt «Hai» i
nakken på «Rapp» og fikk den til å overgi pemmi
kanen og seg selv. Det skal vi ikke ha noe av, tenkte
Amundsen. Han gauv på bikkja, slo den over snuten
med svepeskaftet, men det nyttet ikke. Ingen av de
to, «Hai» eller Amundsen, ville gi seg. Det gikk så


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Sep 28 12:36:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free