Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
Roald
Amundsen
aom
han
var
istiske både ved mennesker og situasjoner. Det var
ikke så farlig om det gikk ut over ham selv heller.
Hans humor var ham ofte til god hjelp i all motgangen.
Han glemte aldri dem som gjorde ham godt, folk
han syntes han skyldte noe. Sin gamle barnepike
Betty, som en gang hadde reddet ham fra å drukne
da han var en liten pjokk, følte han seg forpliktet
til å ta seg av. Hun bodde i et lite hus på hans eien
dom helt til hun døde temmelig langt opp i årene. Han
besatt en ansvarsfølelse som få. Hadde en mann fulgt
med på en ferd og mannen trengte Amundsens hjelp
— det kunne gjelde en stilling, en forfremmelse —
så var ikke Amundsen sen. Det kunne så menn hende
at Amundsen gikk like til Kongen hvis det trengtes.
Amundsen var stolt. Da Byrd som var blitt en av
Amundsens beste venner, hørte om hans konkurs,
tilbød Byrd seg å skaffe de nødvendige pengene i
Amerika for å greie opp konkursen. Amundsen sa
nei takk — han kunne ikke, mente han, motta noe
slikt fra en utlending selv om det var aldri så vel ment.
Nei, han glemte aldri dem som var trofaste mot
ham og hans sak. I 1906 da Amundsen kom hjem
fra «Gjøa»-ferden, sto arbeiderne på bryggen i Oslo
og hilste ham velkommen med faner og flagg. Da
han i 1925 seilte kysten nedover ombord i kullbåten
«Albrekt W. Selmer», fikk han et telegram fra arbei
derne i Oslo. De skulle ha et stevne på Hovedøya
den dagen Amundsen kom til Oslo — om han ville
komme ut til dem? Jeg husker vi så på Amundsen,
da han leste opp telegrammet:
— Det er fra mine venner, arbeiderne, sa han. Jo,
selvfølgelig kommer jeg.
Aldri har vel Hovedøyas skog og marker gjenlydt
av slik begeistring og jubel, som da Amundsen viste
seg, enkel og smilende som en av dem selv midt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
