Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
Roald Amundsen som
han var
— Hjertelig takk hilsen Roald.
Ut på høsten det året skrev Don Pedro og spurte
Roald Amundsen om han ikke kunne tenke seg et
norsk—argentinsk samarbeid, det skulle da være
lettere å få penger til flyferden. Amundsen svarer
tilbake :
— Deres forslag om et eventuelt norsk—argentinsk
samarbeid for en polflukt tiltalte meg meget og fikk
atter håpets lyse stråler til å flimre for mine øyne,
men bare for et øyeblikk. I det neste sto den nakne
virkelighet klart for meg og berøvet meg alt håp for
nærværende. Kjære Don Pedro — jeg er konkurs og
som sådan for øyeblikket bundet på hender og føtter.
I morgen kommer stedets autoriteter for å taksere
mitt hjem og tidligere eiendeler og så avhende samme
på fordelaktigste måte, slutter han brevet. Er det ikke
som å oppleve om igjen en annen stor manns behandling
av sine landsmenn — Wergeland, den gangen han måtte
oppgi «Grotten», noe av den samme bitterheten og
sårheten som «Auktion over Grotten» inneholder, har
sikkert også senket seg i Amundsens sinn:
Mitt Huus og Grund,
min Hest og Hund
skal selges nu i denne Stund.
Men Amundsen sturet ikke lenge — selv om han
måtte føle byrden av konkursen hvilende tungt på sine
skuldre. Han ville heller ikke vært den han var om
han hadde gitt opp. Han sier også i brevet til Don
Pedro — hele korrespondansen mellom de to fra 1910
og til Amundsens død er oppbevart på Universitetsbiblioteket — at han vil reise til Amerika for å holde
foredrag og rette på finansene så han kan komme
avgårde på flyferden mot nord. Han fortsetter brevet:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
