- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
8

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

paa «Elefanten». Apoteket hadde i to maaneder været
uten egentlig indehaver. Over nyaar var han død, den
mangeaarige, ja næsten utænkelig mangeaarige,
eiermand, hr. Lorenz Fuchs; og hans hvithaarede hjælper,
Gotthold Stillfried, var av arvingen blit anmodet om at
fortsætte forretningen. Idag, onsdag før paaske, skulde
han komme, den nye eiermand, og om ham hadde da
samtalen dreiet sig i ukevis. Der var intet andet end
gjetninger at bygge paa, og der gik derfor de
eventyrligste rygter om hr. Eusebius Fuchs, den nye
«Elefantapoteker». Hans navn kjendte de alle; det hadde i lang
tid staat med hvite bokstaver paa utstillingsvinduet, og
om hans karakter var de kommet til det resultat, at han
vistnok maatte ligne den avdøde hr. Lorenz noget ialfald,
eftersom han jo var hans brorsøn. Konen til pølsemaker
Wilhelm Meier og barber Julius Zopf, hvis butikker laa
ved siden av hinanden ret overfor apoteket, hadde netop
hat en indgaaende forhandling i sakens anledning, og de
hadde da ytret følgende: «Hvordan tror De nu han
kan være, han som skal flytte ind der?» Det var den
brave, lille runde fru Rosine, som henvendte dette
spørsmaal til barberen.

Den lange tynde mand trak i sin arbeidsfrak og
svarte: «Hjælpe os, hvis han skulde være som den
gamle.»

«Ja», svarte naboersken langsomt og forsigtig, «jeg
skal ikke negte det, der var altid noget visst ubehagelig
ved den gamle hr. Fuchs — litt — litt —»

Hun fandt ikke straks det uttryk hun søkte, og hr.
Zopf fandt da anledning til at indskyte at den gamle
apoteker hadde hat et forunderlig lag til at formindske
glæden for folk og saa splid. Saadan hadde han f. eks.
aldrig spurt ham, Zopf, om han var tilfreds med sin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0008.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free