- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
12

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

samt haandvæsken anbragt i droschen, under opsigt
av hende selv saavelsom en stor skare tilskuere.
Derefter steg frk. Hermine selv op i den rummelige
ekvipage, og snart trak skimmelen sin vogn ind mot byen.

Men apotekeren var ikke kommet.

Med hængende hode sat Vontobel paa sin buk i
sørgelig hverdagsstemning. Søvnig og med sænket hode
diltet hesten avsted. Ingen skulde kunne se paa disse
to at de deltok i en overordentlig begivenhet: Men
frøken Siebenmann følte til en viss grad stundens store
betydning, som hun sat der rank og stiv i vognen og
kjørte indover mellem vinduer fulde av skuelystne, hørte
hvorledes der blev hvisket rundt hende og fik en
fornemmelse av at folk blev staaende stille i gaterne og
stirre efter kjøretøiet. Med værdighet steg hun ut ved
Elefantapoteket, og hilste med stiv
gammel-jomfru-tilbakeholdenhet paa hr. Gotthold Stillfried, som kom frem i
døren for at ta imot hende. Hr. Gottholds tykke,
snehvite haar lyste i solen, som netop nu hjalp den
forgyldte elefant med at glinse — til dame Siebenmanns
ære. Men Stillfrieds egne øine lyste gjennem
guldbrillerne med et saadant uttryk av ro og godhet at
damen uvilkaarlig mistet en del av sin korrekthet, og
der kom en fin rødme i hendes ansigt.

«Hvor har De hr. Fuchs?» spurte provisoren, tok
haandkufferten ned fra vognen og rakte den til en pike
som kom ilende til.

Og nu fik publikum en opløsning paa gaaden:
hvorfor var apotekeren ikke kommet med?
Husbestyrerinden fortalte med sin skarpe stemme, og ingenlunde
dæmpet, at herren var steget av paa sidste station og
vilde komme tilfots.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free