- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
20

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sl

over gaten, hvor hr. Eusebius’ skikkelse netop forsvandt
mellem husene.

«Det vet da ikke jeg,» svarte Richard og trak for-
trædelig paa skuldrene.

«Det var en gammel mand.»

«Gammel? Nei! Jeg syntes han saa ung ut.»

Det var ikke underlig at deres opfatning var saa
forskjellig, ti hr. Eusebius ansigt var av disse som
snart ser gamle, snart unge ut, saaat det er vanskelig
at gjette alderen.

Richard fortsatte imidlertid trodsig sin vei og gik
ind i haven.

Hr. Eusebius Fuchs naadde imidlertid snart hoved-
gaten og kom der ind i en krydsild av blikke, ti hans
ydre var saa paafaldende at han maatte vække op-
merksomhet. Snart dannet der sig grupper av menne-
sker som blev staaende og stirre efter ham, og han
kunde gjøre sit indtog i apoteket med like stor bravur
som hans husdame, frk. Siebenmann. Han skjøv hatten
bak i nakken og svinget sin lille spaserstok saa den
hvinte. Samtidig plystret han lystelig, som om han ret
vilde vise Weltwillerne hvor meget han brydde sig om
dem. Fru Rosine Meier, slagterens kone, var ikke den
eneste som paa denne store dag uttalte at den nye
apoteker vistnok kunde være glad til at han hadde en
saa sat og erfaren mand ved sin side som hr. Gotthold
Stillfried.

Over ham kom hr. Eusebius aldeles uventet, idet
han ikke gik gjennem privatleiligheten, men like ind i
apoteket. Ivrig ringet den lille sladderbjelde, da den
nye eiermand lukket døren op med et heftig ryk. Det
var som om klokken ikke kunde komme sig til ro igjen,
men i sin iver søkte at sammenkalde husets folk fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free