- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
27

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 27 —

«rede»: at studere dem, hvis væsen eller skjæbne han
fandt det værd at forske.

Christian Blochinger tok sin tunge pisk og drev sine
vakre dyr sydover gjennem byen. Ellers fandt han
moro i at se ind i utstillingsvinduerne og pleiet ogsaa
at stanse engang imellem for at hilse paa en eller anden
bekjendt. Nu gik han ved siden av sine trækdyr, ute
av humør. Hvad var det apotekeren hadde sagt. Mente
han virkelig at han gik og ventet paa den tid, da han
skulde bli herre paa gaarden deres, «Paradiset» deroppe
paa Heinzenberg. Blodet skjøt ham hett op i tindin-
gerne, og han hadde en følelse som om fyren derinde
mellem glaskrukkerne hadde slaat ham med en ridepisk
like i ansigtet. Og samtidig — som en sky forundring.
En merkelig mand. Det var som om han boret sit
skarpe, hurtige blik ret ind i sjælen paa en.

Byen kom efterhaanden til at ligge bak ham. Det
gik opover. Der stod de, de kjære frugttrær utover
markerne, græsset var saftig grønt, og paa de endnu
bladløse trær sprængte blomsterknopperne voldsomt mot
sine hylstre. Det dampet av jorden. Det var en fugtig,
krydret luft. Det var som fornam man en mægtig
rørelse, en kraft som vilde frem i hvert træ, hvert straa,
hver klump av jord. De to trækdyr gik friere og
raskere, skjønt der nu var noksaa sterk stigning og veien
var ujevn.

Christian selv var lettere og friere tilmote. Det var
vel bare byluften og gaterne som hadde gjort at han
blev saa trangbrystet. Apotekerens bemerkning hadde
nu den eftervirkning, at han tænkte med særlig kjærlig-
het paa faren og følte sig tilfreds og taknemmelig. Saa
godt som han hadde det! Han saa gaarden, «Paradiset»

oppe i høiden. Derborte i skogranden tok veien av.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free