- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
32

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 32 —

blomst var sprunget ut. Og dermed var de begge med
ett kommet ind i sit eget igjen.

Blochinger stirret ut over det klare land og hen mot
de fjerne fjelde, hvor den varme vind kom fra. Der var
ingen bevægelse længer paa himmel eller jord. Vinden
hadde lagt sig, og den lette bris fandt ingen skyer den
kunde jage, og ingen blade den kunde leke med. Ingen
lyd avbrøt stilheten. Solen var det eneste som gav liv
til landskapet, og den gjød sig stedse rikere og varmere
over fjeld og dal. Der var noget bløtt og mildt over
denne middagsstund. Bløt og mild strømmet solvarmen
ogsaa hen over Blochingerhuset, og far og søn sat snart
begge midt i den gyldne varme. Det gjorde faren godt.
Smerterne gav sig. «Vi faar tidlig vaar iaar,» sa han.
«Nu alt er der ingen sne i luften. Jeg vet ikke jeg har
oplevet noget saadant.»

«Det vilde være godt om saa var,» sa Christian,
reiste sig og strakte de kraftige lemmer. «Vi blir som
omskapt, naar solen kommer igjen. Det skal nok du faa
merke, far.» d

«Vi faar nu se, hvad dine pulvere kan utrette,» sa
den anden leende og reiste sig lettere end han hadde
sat sig.

De gik da efter hinanden ind i stuen, hvor piken
allerede hadde baaret maten ind. Ogsaa hit ind hadde
solen fundet veien. Den skinnet ind gjennem alle vin-
duer — og av dem var der en rækkerad — og lot sig
kun litet hindre av de korte, hvite gardiner. Bænken
bak bordet var helt solbeskinnet, og det formelig lyste
av bordet. Den store, rundmavede mostflaske skinnet,
som om den selv indeholdt himmelguld. Blochinger
grep den førend de endnu hadde sat sig. «Jeg er tørst
idag,» sa han og fyldte to glas. «Og jeg takker dig for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free