- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
48

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tagelse frøkenen hadde lagt for dagen for dette møbel,
og den historie som knyttet sig til det, som fra først av
hadde bragt ham til at fatte tillid til hende. Men allike-
vel maatte hun hver gang paany lirke litt for at faa ham
til at fortælle om de gode, samle tider. Han var en
eiendommelig og tungfalden mand, som levet sit liv i en
forunderlig dumphet og likegyldighet, men ut av dette
dumpe mørke brøt der som et lys frem, naar talen faldt
paa hans avdøde kone.

Hun maatte, efter hans beskrivelse, ha været en liten
hyggelig og trivelig kone som hadde forstaat at ta ham
og hadde gjort det vakre hjem, de dengang hadde, saa
lunt og godt at ingen kunde tro det. Atter og atter
kom han tilbake til dette — komme hjem fra kulde og
styggeveir og altid møte et venlig ansigt og finde en
varm stue og noget varmt og styrkende at spise og
drikke. Forretningen hadde ogsaa gaat godt den gang
— saa længe han hadde hende. |

Alle de smaa, gode, fine træk ved konen kom kun
frem langsomt og enkeltvis. Naar saadanne erindringer
dukket op i ham, gik det som en frisk blodstrøm gjen-
nem den lange, magre skrot. Der kom en viss venlighet
i de barske, avstumpede træk. Og der kunde komme
ord som disse: «Aa ja da — dengangen jeg laa syk
— da satte hun friske markblomster ivand til mig hver
en eneste dag, og to ganger fandt hun paa noget rart.
De kan tænke, hun lukket vinduet op og lot hesten
stikke hodet ind, akkurat som om den vilde trøste mig:
«Imorgen skal vi vel ut og kjøre igjen, Kaspar?»

Der maatte ha været noget usedvanlig lyst og op-
muntrende ved denne lille konen hans, saa der kom som
et solglimt ind i hans liv, bare han tænkte paa hende.

Men frøken Siebenmann lokket ogsaa noget andet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free