- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
54

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ta fat i huset og at hun nok kunde klatre baade i fjeld
og paa bræ med sin alpestok i haanden. Fjeldets sol
og skarpe vinde hadde ogsaa brunet hals, kinder og
armene, som var bare til albuen. Hun var stiftsprovstens
eneste barn, og saaledes en vigtig person i Lille-Welt-
wil. Hr. Meisz sperret ogsaa øinene interessert op, da
navnet Rosalina blev nævnt.

Den anden unge pike, som hr. Matthias kaldte
Luzia, var en niece han hadde optat i sit hus. Hun var
datter av en avdød, fattig bror. Hun hadde fine, yndige
træk, men ellers ikke andet i verden end det den rike
onkel gav hende.

Den unge kapellan visste intet om disse to unge
pikers forhold, men man tør vel gaa ut fra, at om han
hadde gjort det, vilde det dog gaat ham akkurat som
det nu gik ham. Saasnart Luzia hævet sine brune,
nærsynte øine og saa paa ham gjennem de skarpe glas
i sin lorgnet, steg der en eiendommelig varme op i hans
hjerte. Frøken Rosalias kraftige, germanske skjønhet
fremhævet i høieste grad Luzias fine, hjælpeløse ynde,
og Hans Heinrich Meisz hørte til de mænd som hos
kvinder sætter mer pris paa det milde og beskedne end
det sterke. Der var kommet som en stille lysning ind
i hans sjæl, da han vendte sig fra Luzia og fulgte
provsten videre fra gruppe til gruppe.

Blandt dem han saa skulde forestilles for, blev han
specielt opmerksom paa den mægtige fabrikherre og hans
lyse frue. Og saa selvfølgelig domherren, embedsbroderen
av den anden trosbekjendelse. Det var en i selskabelig
henseende vel utrustet herre, med et skarptskaaret, klokt,
kanske noget trodsig ansigt og hode. Han viste sin vert
og hans unge hjælper en udadlelig venlighet. Der skulde
et overmaade fint øre til for at opdage en viss forsig-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free