- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
65

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 65 —

men Gud bevare os! — Huf! — Nei for ham var 90
intet bedre end at far fik raade.

Slike tanker plaget ham.

Faren forundret sig ikke det mindste over håns
taushet. De pleiet aldrig at snakke noget’ videre sammen,
saa længe de gik mellem kirkefolkene under Lille
Weltwils stuevinduer. Og jo længer de var underveis,
desto mere blev det atter klart og rolig i Christian.

De var nu kommet til bygrænsen, og gik mellem
engene opover mot sit Heinzenberg. Nu fik de atter
munden paa glid. Det var om at det nu ikke var længe til
avreisen, — og hvordan kunde det vel være paa det
fremmede sted, som faren gruet litt for; han som hadde
reist saa litet. Og saa var det ogsaa om hvordan alt
skulde stelles, mens faren var borte. Det var da bare
naturlig at han gav et par gode raad. «Nu maa du
være forsigtig med «Blåsz»; du vet hvor fin hun er paa
det.» «Glem nu ikke at betale skatten paa dagen. —
Nu kan du gjerne sætte spunset i det nye mostfatet.»
Med lignende smaa vink lot han sønnen træde ind i sine
sko. Og Christian hørte nøie efter. I al hemmelighet
glædet han sig allerede til farens hjemkomst og til at
høre hans knappe, hjertegode: «Det er bra altsammen,
Christian.»

De kom hjem og spiste middag hastig og beklemt,
fordi avskeden var saa nær. Snart efter maatte de av-
sted til jernbanestationen. Kisten med klærne var alle-
rede sendt, men Christian bar farens brune haandkuffert.
Høie og kraftige gik de ved siden av hinanden i de
mørke klær. Blochinger støttet sig næsten ikke paa sin
stok. Den usedvanlige begivenhet gjorde at han næsten
glemte smerten. De var et par merkværdig anselige
mennesker, like av vekst og like av væsen.

+

5 — Apotekeren fra Weltwil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free