- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
83

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HE 83 —

med det. Det tar vore forhaabninger og bryter dem
saa sagtelig over som smaa pinder. Naar man saa har
hørt disse smaa knæk ofte nok, blir man stilfærdig og
beskeden og vænner sig til ikke at spikke flere
pinder.»

Saa begyndte han med ett sin historie uten videre
indledning.

«Jeg er søn av en liten snekker som bodde i en av
de trangeste gater i Zurich. Min fars verksted laa i
første etage like ved siden av gatedøren og hadde to
vinduer, som han ikke kunde se ut av for smuds — og
større renlighet hadde heller ikke nyttet noget, for der
var ikke andet end gatestene og en graa mur at se
utenfor. Min far var snekker, men egentlig arbeidet han
kun en eneste ting: likkister. Og i det fag opnaadde
han en saadan færdighet at da han en gang skulde
male sit skilt paany, satte han ikke snekker, men lik-
kistemaker. Utallige slike sorte kister har jeg set min
lille spidsskjæggede far bære ut av huset, og det fore-
kommer mig at det ikke var to av dem som var like,
hvilket foranlediger mig til nu paa mine gamle dage at
tro, at min kjære lille snekker og far var noget mere
end en haandverker; at han sandt at si var en kunstner
i sin ringe stand. Han lot nemlig aldrig en maler eller
en beslagsmed komme nær sit arbeide, men fuldførte
det selv fra først til sidst. Naturligvis rettet han sig
da med hensyn til utstyr efter sine kunders ønsker, men
da jeg blev gammel nok til ikke alene at se, men ogsaa
at tænke, saa jeg godt at det aldrig hadde indflydelse
paa hans arbeide, om kunden var rik eller fattig. Saa-
ledes saa jeg engang en kiste til en mand som var død
paa fattighuset. Paa den hadde han malt en krans hvite
asters og midt i kransen følgende vers:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free