- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
116

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 116 —

lorgnetten. Hans besøk i provstens hus blev derfor
hyppigere og hyppigere, og det var fuldkommen tydelig,
at de gjaldt niecen. Det blev ogsaa snart tydelig, at
han hadde de alvorligste hensigter.

«Jeg visste om en ung pike som vilde skrive til
Dem,» sa Luzia, «hun er min veninde. —>»

«Jeg gjetter hvem hun er,» svarte han, — da blev
hans tone mere dæmpet og inderlig. «Saadan tak gjør
godt,» sa han, «man behøver den. — Kanske fordi man

er ung og ikke føler sig saa sikker.»

«De maa ikke tænke at de som ikke skriver til Dem
er mindre taknemmelige end de andre,» hun vovet sig
fremdeles ikke til at se op. Hun var bevæget. Man
hørte daglig hans lovsang synge i alle tonearter og med
ungdommens overdrivelser. Og han hadde ogsaa faldt
i hendes smak fra første stund av. Senere hadde han
stadig vist hende smaa opmerksomheter og bragt hende
blomster og bøker. Hun anet, at hun var mere for ham
end andre var. Hun haabet det. Hun ønsket det.

«Jeg takker Dem, frøken Luzia», sa Heinrich Meisz,
«det glæder mig, at ogsaa De er tilfreds med mig.»

Hans arm laa henover bordet, og han kunde med
lethet række hendes haand.

Luften var bløt og stille under trærne. Luzia og
Hans Heinrich Meisz følte stilheten og lykken ved at
være alene. Nu kunde de ikke tale mere, intet rørte
sig — intet bevæget sig — kun deres hjerter banket.

Meisz var en klok, vellært og ærgjerrig mand, men
han var i dette øieblik ikke sig selv. Klokskap, lærdom
og ærgjerrighet talte nu ikke med. Han hadde selv
umulig kunnet forklare hvorledes det gik til at han med
ett virkelig strøk hen over den haand, som laa ved siden
av hans paa bordet. Luzia skjalv, saa saa hun op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free