- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
179

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 179 -—

serer sig for politik — kort sagt, der er folk som for-
staar at henlede opmerksomheten paa sig. Og at hamle
op med ham — det er far altfor tilbakeholden til, for
gammel, og for — fin. Og saa er det en ting til. Far
anstrenger sig saa uhyre for ikke at la sin kapellan føle
det mindste av denne indre splid — end si lide der-
under. Jeg vet at han ligger timevis vaaken om natten
og kjæmper for at vinde fred og vise sig ganske som
før likeoverfor Heinrich Meisz og min kusine. Jeg vet
hvor han stræver for at holde av dem og være god mot
dem, men pludselig kommer det over ham, og han
holder igjen paa meget de med rette kunde ventet av
ham — et besøk, en opmerksomhet ved en familiefest,
et litet bidrag til deres knappe husholdning. Og da
kommer atter denne frygtelige indre kamp. Det piner
ham saa forfærdelig at han som præker evangeliet ikke
selv kan overholde det. Og nu er det det, at saa gaar
det ogsaa mig. Jeg har indtil denne dag virkelig ikke

kjendt til misundelse. Men nu — det er kanske ikke
bare paa fars, det er kanske ogsaa paa egne vegne —
nu misunder jeg dem lykken. — De er saa uforskammet

lykkelige, jeg kunde hate dem for det. Jeg maa øve
tvang paa mig selv for at være venlig mot dem. Aller-
helst vilde jeg avbryte al omgang med dem. Og jeg
maa haanle over denne naragtige verden som tvinger os
til at bære masker — flirende masker»

Hendes følelser var sterke og friske som hendes
legeme, og da hun var vant til at færdes under skredene,
hadde hendes følelsesutbrud ogsaa noget av skredets
voldsomhet.

Hr. Eusebius rørte sig ikke. Det var som sank han
mer og mere sammen i sin stol, og intet røbet hvilket
indtryk Rosalinas tilstaaelse gjorde paa ham. Med ett

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free