- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
228

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 228 —

av den enklere trosbekjendelse, provsten Matthias Gans
og hans kapellan, Hans Heinrich Meisz. Weltwillerne
sa, at provstens tale var noksaa kjedelig, ti han streifet
kun med faa ord det som var hændt og talte mer om
Gud og hans førelser end om menneskene, mens deri-
mot kapellanen fik et svært tilløp, idet han nemlig viste
sig som en stridbar herre og gik ind paa alle enkelt-
heter, tok parti for og imot og ikke generte sig for at
læse den store fabrikherre grundig teksten for hele den
forsamlede menighet.

Men ogsaa det blev der ende paa. Tiden skred,
og dens trin er saa mægtige, at man selv i de trange
gater i Lille-Weltwil maatte høre efter dem, og glemme
det nærværende for det kommende.

Umiddelbart efter den store begivenhet og endnu
før skrækken og rystelsen helt hadde fortat sig, foretok
apotekeren den længe paatænkte fottur med Rosalina
Gans. De tok avsted en eftermiddag. «Jeg henter Dem
paa veien til stationen», hadde Rosalina sagt til hr.
Eusebius. Hun hadde hele tiden været den som drev
det hele. Og han gottet sig over hende og lot hende
styre og raade.

Paa den fastsatte dag var hun kommet til apoteket.
Skridtene var at høre paa lang avstand. Hun hadde
tungt beslaatte fjeldstøvler paa. Tykke uldstrømper som
saaes godt under det korte turistskjørt. Rygsæk paa
ryggen, pigstav i haanden.

Hun slap at vente. Hr. Eusebius stod allerede i
døren, da hun kom nedover. Frøken Siebenmann, som
saa alt, hadde meldt hende i rette tid. Rosalina møn-
stret ham forundret. Ogsaa han hadde fjeldrustning,
tykke sko og tykke uldstrømper, ogsaa han hadde alpe-
stok i haanden og om livet hadde han slynget det fine

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free