- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
277

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 277 —

fald og sa med et spodsk træk om munden: «Deres
følelser kan bli skaanet, høitærede. Jeg kan giden et litet
traktement, saa den fuldstændig smertefrit kan gaa ind i
de firbenedes himmel.»

Da han det hadde sagt, glemte han frøkenen, hans
tanker gik med ett ganske andre og underlige veier.
Han tænkte paa den nye gift han arbeidet paa at frem-
stille i sit laboratorium. Han hadde gjort utdrag av mange-
haande plantebestanddele og safter og visste at det maatte
bli en forfærdelig sikker gift, og ikke det alene, men at
livet maatte utslukkes under et visst velbehag.

Underholdningen hadde fundet sted i dagligstuen,
og her blev hr. Eusebius endnu et øieblik staaende og
se frem for sig med korslagte armer. Han hørte ikke
hvad frøkenen svarte paa hans forslag. I aanden haand-
terte han allerede sine digler og retorter — og han gik
ned 1 sit laboratorium som en søvngjænger og blev der
en hel time alene. Da ropte han paa budet og bad ham
hente katten, og da han kom med den, ropte han paa
provisoren.

Stillfried kom og fandt hr. Eusebius sittende i sin
kontorstol med benene overkors. Paa gulvet stod en
liten træskaal med et hvitt, melkeagtig fluidum.

Endnu stod manden der med katten i armene. «Hun
tar det nok ikke», sa han. «Hun har ikke smakt
noget paa flere dage nu.»

«Vi faar se,» svarte apotekeren. Han løftet de
slanke hvite hænder og strøk de bløte sorte lokker til
begge sider som en smuk dame, aandsfraværende, lekende.
Han vendte sig til Stillfried : «Skal vi la dens bløthjer-
tede eierinde overvære tigerdyrets høitidelige døds-
øieblik ?»

Den gamle saa paa ham, forundret og misbilligende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free