Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I denne stemning kunde de ikke bekvemme sig til
at ta imot Rosalina, da hun nogen dage senere kom for
at si farvel.
Men hendes rigdom beholdt de for øie saa længe
de levet, og den forbitret dem mangen glæde, og gjorde
ofte deres trange kaar føleligere. —
Da Rosalina fandt presten Meisz dør lukket, gik
hun videre til hr. Eusebius, som nok visste om at
hun vilde flytte, men som hun dog endnu ikke hadde
talt nærmere med om saken.
Dame Siebenmann mottok besøket temmelig kjølig;
av nærliggende grunde var hun ikke egentlig begeistret
for prestefrøkenen. Hun bad hende ta plads i mottagel-
sesværelset og gik saa efter apotekeren.
Han kom.
Ansigtet var alvorlig. Det uttryk av spot, som
saa gjerne lekte der, var forsvundet.
Rosalina gav ham haanden og satte sig.
Han selv stillet sig med ryggen op mot kaminen.
Han slog det ene ben over det andet og la albuen skjø-
desløst op paa kamingesimsen.
«Saa snart De vil reise!» begyndte han samtalen.
«Hvorfor har De aldrig mere latt Dem se hos mig?»
spurte hun til gjengjæld. «De maa jo som alle andre
forundre Dem over det hastverk jeg har med at komme
avsted.»
«Jeg forundrer mig ikke saa let.»
Han stod med øinene fæstet paa hendes ansigt. Hun
maatte sænke sine saa nødig hun vilde.
«Forresten,» tilføiet han, «er jeg altid underrettet om
alt som foregaar i byen — ofte mer end det er mig
kjært — gjennem min husdame».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>