- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
311

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Stillfried nikket og syntes at de grunde, kritikeren
anførte for sin forandrede mening, var meget
fyldestgjørende, Her ialfald kunde der da ikke være tale om
forutindtathet.

Eusebius svarte ikke.

«De er ikke enig?» spurte provisoren.

Hr. Eusebius hadde sit store, indadvendte blik. «Jeg
ser,» sa han, «en trang, mørk stue og en stor, lys
verden. I den ene lever kritikeren, i den anden digteren.
Kritikeren skriver om digteren at han lar solen lyse for
klart. Vi De nu si, at dette har sin grund i at solen
virkelig er for lys; at det ikke ogsaa kan være det at
manden ubevisst ikke tør vove sig sig ut av sit mørke?
Grænserne mellem at ville det rette og at føle mindre
ret er saa haarfine, at det er vanskelig at si hvor det
ene begynder og det andet ender.»

Han slentret mot døren med hænderne i lommene.

I samme øieblik kom et pikebarn opover gaten.
Hun blev staaende og betragte huset med klare, men
mistroiske øine. Hun var barhodet og hadde paa
sig en ussel søndagskjole i brogete farver. I haanden
bar hun sine eiendele i en bundt. Nu stod hun utenfor
døren og stavet paa skiltet.

Apotekerens blik gik i begyndelsen likegyldig hen
over hende. Men saa overraskedes han ved at opdage
en likhet.

«Ah!» sa han sagte. Og saa aapnet han døren.

«Er det dig, Agatha?» spurte han.

Hun blev rød og saa ut som om hun allerhelst vilde
løpet sin vei. Men hun var vel i altfor stor nød til det.
Hun kom ind den dør som hr. Eusebius holdt aapen.

«Jeg vilde til frk. Rosalina Gans,» så hun. Det var
ikke bare hendes stemme som skalv. Hele mennesket

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free