- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
317

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

han han saa at der stod et menneske i døren. Var det
Fritz Blochinger selv? Stirret han ut i natten for at se
efter en som var reist bort med noget, han — saa inderlig
gjerne vilde hat selv?

Hr. Eusebius gik videre. Nu var veien ganske mørk.
Bare stjernerne lyste og lot ham skimte hvor han gik.
Og han vendte sig endnu en gang og saa lysene i
Lille-Weltwil, men nu bare som lyspunkter. Da løftet han
hænderne litt i retning av byen. Det var som om han
lot nogen fine traade som løp mellem hans fingrer, falde
til jorden. Kanske saa det bare saadan ut. Hvem vet
det? — Hvem saa det i den mørke nat? — Hvem saa
hvor han gik hen? — Mørket slukte ham.

Og de i Lille-Weltwil hørte aldrig mer noget til
ham. Dog var der enkelte som vilde ha set ham, den
ene hist, den anden her. Fra de store byer hørte de
om ham. Der og der var der en som var som han.
Saa maatte det vel være ham. Om det virkelig var
ham, kom de aldrig paa det rene med.

— — —

Den dag da apotekeren, hr. Eusebius Fuchs,
pludselig var forsvundet, sat Felix Weiser, læreren og
digteren, i sin stue og hadde foran sig den slemme artikel, i
hvilken dr. Schwarz slog ham ihjel. Endnu var det
bleke ansigt farvet av vredens rødme, men den holdt
paa at svinde. Det er som om det skulde være
misundelse som taler ut av den, sa han til sig selv, endnu
opbragt. Men paa en gang faldt en tanke ham ind.
Stop! Var nu ikke ogsaa det misundelse, naar han blev
fortørnet over at en anden blev rost paa hans bekostning?

Pludselig følte han kraft og varme strømme gjennem
alle lemmer. Han reiste sig, lo og strakte sig. Om han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free