- Project Runeberg -  Arbeidsfolk /
192

(1881) [MARC] Author: Alexander L. Kielland - Tema: Labour
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

192 talte i den Tone, vidste hun, at han var übøielig. Nu sad hun der i sin lille uhyg gelige Dagligstue, som igrunden slet ikke var til at være i hele Dagen; ude regnede det, og ind til hende trængte Madlugt og Kjøkkenstøi gjennem de tynde Sommervægge. Fru Falck-Olsen derimod gik sin Mand imøde nedover mod Bryggen, da Dampskibet kom om Odden. De to Herrer steg iland og gik sammen opover; og nu brød Grossere rens Vrede løs. De vare komne lige fra Generalforsamlingen ombord i Dampbaaden, og der havde været pakfuldt af Folk. „Det havde jeg rigtignok ikke troet!" — snerrede Grossereren, „det undrer mig — ja minsæl gjør det saa! — at De vover sligt — Bennechen!" „Det gjør mig ondt — Hr. Grosserer! men jeg sagde Dem det paa Forhaand; jeg kunde ikke gjøre andet. Høiere Hensyn — " „Hensyn! — jeg synes, De skylder mig temmeligt meget Hensyn — temmeligt meget !" „Saa — saa — Ole Johan! — bare ikke sint," beroligede Fruen, som nu mødte dem. „Aa jeg ved ikke, hvad du blander dig i det — Mor! — han der" — her pegede Grossereren med en tygget Cigarstump paa Statsraaden, „han stemte paa Konsul Lind, og det uagtet han ved, at hvis jeg bare vil,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Nov 12 01:31:31 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arbeidfolk/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free