Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 2. Mot Sydhavets is
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
| ANNET KAPITEL |
| MOT SYDHAVETS IS |
Med en gang jeg var ferdig med min verneplikt,
tok jeg det neste skritt på mine forberedelser for å
bli polarforsker. Nu hadde jeg lest alle de bøker
om dette emne jeg hadde kunnet få tak i, og jeg var
blitt slått av en svakhet, som var felles for de tidligere
ferder, nemlig at lederne av disse ekspedisjoner ikke
alltid hadde vært skibsførere. De hadde nesten alltid
stolt på flinke skippere hvad navigeringen av skutene
angikk. Det fatale ved dette hadde alltid vært, at
så snart de stakk i sjøen, så hadde ikke ekspedisjo*
nen én leder, men to. Uten undtagelse resulterte
dette i at ansvaret blev delt mellem lederen og skibs*
føreren, og dette igjen i ustanselige rivninger, for*
skjellige meninger og dårligere disciplin blandt de
underordnede. Der blev to partier —- det ene be*
stående av lederen og videnskapsmennene, det annet
av skipperen og mannskapet. Jeg besluttet derfor,
at jeg aldri vilde lede en ekspedisjon uten at jeg
kunde undgå dette. Det eneste jeg hadde å gjøre,
var da selv å skaffe mig den nødvendige dyktighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sat Dec 9 02:58:11 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/armittliv/0029.html