Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kilometer unda, langt på den annen side av en fjells
kjede på 9000 fot, denne strekning måtte tilbakelegges
i de korte dager på denne årstid. Ikke desto mindre
var vi begge så ivrige, at vi besluttet å gjøre turen.
Selv var jeg ikke engstelig for den, men jeg hadde
store betenkeligheter ved at gjøre den sammen med
kaptein Mogg på «Bonanza». Først og fremst hadde
han penger og jeg ingen, så han vilde være lederen.
Som s? :en lå an, var jeg overbevist om at han var
langt mindre kompetent enn jeg til en slik tur. For
det annet var kaptein Mogg liten og tykk så det var
ingen mulighet for at han kunde løpe ved siden av
sieden, men snarere aldeles sikkert at han måtte sitte
på den og bli dradd av hundespannet.
Allikevel var jeg så ivrig efter å gjøre turen, at jeg
ikke vilde la anledningen gå fra mig. Men mitt hjerte
sank, da vi begynte å diskutere hvad slags proviant
vi skulde ta med. Ombord i «Gjøa» hadde jeg en hel
del kasser med pemmikan i blikkbokser, den ideelle
proviant for en hvilken som helst lang vintertur, fordi
pemmikanen som består av like deler fett og tørret
kjøtt, er den mest konsentrerte form for tilstrekkelig
næring som nogensinne er opfunnet til bruk i et koldt
klima. Men da jeg foreslo for kaptein Mogg at vi
skulde ta med disse bokser som vårt hovednærings*
middel, avslo han det foraktelig, idet han fremholdt
at det ikke engang var godt nok som hundemat.
Flans forslag som jeg var tvunget til å gå med på, var
at vi skulde ta med en masse sekker med kokte og
frosne bønner. Selv uten hensyn til deres lille næ*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
