Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lasjonstelegrammer. Jeg vekslet også endel forrets
ningstelegrammer med min bror i Oslo, som bestyrte
mine forretninger.
I februar 1906 forlot jeg Fort Egbert og tok veien
tilbake forbi handelsstasjonene. Jeg forenet mig på
ny med Jim og Kappa og tiltrådte sammen med dem
tilbaketuren til «Gjøa». Denne gang passet vi på å
få mere fornuftig og passende proviant, så for oss
tre, vant som vi var til å reise her oppe, var tilbake*
turen den reneste lysttur.
En morgen like efter at vi hadde rukket Porcupine*
elven på vår vei nordover, pekte plutselig Jim for*
over med et forbauset rop. Hans skarpe øine hadde
opdaget en svart flekk, som beveget sig på sneen.
En stund efter så også jeg den. En times tid senere
møtte vi en enslig mann med ansiktet svertet av røk.
Uten engang en hund til å følge sig, trakk han selv
sin siede. Det var postføreren Mr. Darell, som bragte
posten fra Mackenzieælvens munning til handelssta*
sjonene på den annen side av fjellene. Jeg vilde ikke
tro mine egne øine. Her var en mann — milevidt
fra det nærmeste menneskelige vesen, uten en sjel
til å hjelpe sig, hvis han skulde bli syk eller forulykke
— som med godt humør trasket i den arktiske vinter
tvers gjennem denne iskolde ødemark, uten å ofre en
tanke på den bedrift han utførte.
Jeg var aldeles fortapt av beundring for denne mo*
dige og hjertelige skotte. Vi blev beste venner med
det samme, og senere hørte jeg ofte fra ham, i sit siste
brev bad han mig om jeg vilde ta ham med på den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
