Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sims i London i januar 1918. Han forklarte elsk«
verdigst alle de metoder de allierte benyttet sig av i
kampen mot undervannsbåMruselen.
Våren 1918 holdt jeg foredrag i Amerika om min
reise til fronten, og kom tilbake til Norge bare nogen
få uker før «Maud» var klar til sin lange ferd. Jeg
vilde nu ta den kortest mulige vei for å komme inn i
isen. Derfor besluttet jeg å følge kysten fra Oslo til
Tromsø. Derfra vilde jeg gå NordosTpassasjen
langs Nordeuropas og Asiens kyster, forbi Kap
Tscheluskin og rundt de Ny Sibiriske øer, hvor jeg
vilde komme inn i den samme polarstrøm, som jeg
vilde ha funnet, om jeg først var gått til Berings*
stredet.
Umiddelbart før «Maud» skulde gå fra Oslo, sent
på høsten 1918, skrev den norske minister i Berlin,
og rådet til å søke de tyske marineautoriteters
tillatelse til å seile gjennem ishavet, da ellers unders
vannsbåtene muligens vilde torpedere «Maud». Jeg
erklærte at jeg ikke vilde anmode nogen regjering
om en slik tillatelse.
Her kom admiral Sims’ elskverdighet mig til stor
nytte. Ved efterretninger fra ham fikk jeg rede på
en gunstig tid å seile på, da alle tyske undervanns«
båter i ishavet var vendt hjem for å komplettere sine
beholdninger. Vi gikk fra Tromsø 16de juli 1918,
og stod østover langs Europas nordkyst.
De følgende ti dager var vi imidlertid fulle av eng«
stelse, fordi vi visste at før vi var passert Hvitehavet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
