Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Flukten med Lincoln Ellsworth
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eftersom farten øket, blev virkningen av den dår*
lige is mangedoblet, og båten slingret så voldsomt,
at jeg mere enn en gang var engstelig for at vi
skulde kantre og få en av vingene brukket. Nærmere
og stadig hurtigere kom vi slutten av startbanen, men
ennu viste humpingen at vi ikke hadde forlatt isen.
Med økende fart, men stadig i isens vold, nærmet vi
oss avsatsen ned mot dammen. Vi nådde den, hop«
pet over dammen og ned på isflaket på den annen
side — og så løftet vi. En kolossal følelse av lettelse
grep mig, men den varte bare et øieblikk. Der, rett
foran oss og bare nogen få fot undav, raket skru«
garen på den annen side i været. Vi hadde kurs like
mot den. Om fem sekunder vilde vi få vite om vi
skulde kunne greie den og tilslutt komme helt klar
og op i luften med chansen til å kjempe oss tilbake i
sikkerhet, eller om vi skulde «crashe» mot den. Hvis
vi «crashed» — vilde vi, selv om vi undgikk en øie«
blikkelig død, bli stillet ansikt til ansikt med en uav«
vendelig død, ensomme og forlatte i den arktiske
isørken. Tanker og følelser kommer fort i en slik
situasjon. Sekundene var lange som fryktelige timer.
Men vi greide garen — det kunde vel ikke være stort
mere enn en tomme om å gjøre. Tilslutt var vi under«
veis, efter 24 dagers fortvilet arbeide og engstelse.
Time efter time fløi vi mot syd. Lå vi på riktig
kurs? Hadde vi bensin nok? Lenger og lenger ned
sank bensinen i kontrollglasset. Endelig, med brensel
for bare en halv times flyvning igjen, jublet vi alle
plutselig. For der langt under oss mot syd lå Sval«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
