Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 11. Vanskeligheter ved utstyr og proviant
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kombinasjonen hunder og lette sleder holdt stikk. Vi
hadde også en prøve på det arbeide vi kunde vente
at hundene vilde prestere, når de med tungt lastede
sleder drog sydover, og på den ekstra arbeidsydelse
vi kunde vente av dem, når de med lette sleder vendte
tilbake nordover.
Vi lærte dessuten mange andre ting på denne tu«
ren. For det første så vi, at det tok oss alt for lang
tid å komme avgårde om morgenen. Ved omhygge«
lig planleggelse kunde vi spare to timer om dagen.
For det annet skjønte jeg, at vårt utstyr var altfor
tungt. Sledene var konstruert med henblikk på de
vanskeligste isforhold. Nu visste vi derimot, at den
overflate vi skulde henover, var av letteste slags, og
følgelig kunde vi bruke det letteste utstyr. Vi burde
kunne redusere sledenes vekt til det halve. Og ende«
lig måtte vårt fottøi forandres helt og holdent. Våre
skistøvler av seilduk var for små og for stive. De
måtte gjøres større og bløtere. Når man planlegger
en marsj på i det minste femten hundre nautiske mil
over sne og is, vet man at er ikke skotøiet i orden,
så betyr det et meget vesentlig handicap.
Spørsmålet skotøi var gjenstand for mange alvor«
lige diskusjoner. Disse førte til slutt til at vi skar
fra hverandre de støvler vi hadde med, og laget dem
slik at de fikk de egenskaper vi nu var enig om var
de viktigste, nemlig stive såler som vår skibinding
passet til, god plass til flere par strømper, bløt, men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
