- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
91

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vinter

traadløse mottager. Den blev montert i likhet med, hvad man ser paa
de almindelige dampbaater — mellem mastene. Alt maatte være færdig
til den 25., fra hvilken dag vi ventet nyheter fra Dickson.

Paa grund av den hyppige bjørnejagt, som hadde fundet sted og ved
flere anledninger midt paa natten, fandt jeg det mest hensigtsmæssig at
inddele vore jægere — Hanssen, Wisting, Tessetn og Knudsen — i vakter.
En av dem skulde saaledes altid holde sig klar til at tørne ut og begi sig
paa jakt, naar vaktmanden, Rønne, meldte bjørn. Paa den maate slåp
man at uroe alle mand. Ellers hændte det gjerne, at «bjørn i sigte» var
signal til almindelig tumult. Hundene var hittil blit holdt ombord, men
nu syntes jeg synd paa dem, der de gik og drog sig i snesørpen paa dæk.
Vi begyndte derfor med at ta dem med paa isen om morgenen, og løfte
dem ombord igjen om aftenen. At de frydet sig, behøver jeg neppe at
si. Det var ogsaa anderledes behagelig at tumle sig paa den rene is mot
at rote rundt paa det skitne dæk. Og de benyttet friheten vel. Først og
fremst maatte det avgjøres, hvem som var den største slaaskjæmpe, eller
som det saa smukt heter den dygtigste i «selvforsvar». Og mangt et
basketak blev utkjæmpet.

I raaken har vore jægere ved flere anledninger skutt baade
storkobbe og snadd. Efter min smak er sælkjøttet langt at foretrække for
bjørn. Vistnok er det mørkere av farve end bjørnekjøttet, men til
gjengjeld er det baade mørere og saftigere. Vi saa nogen hvalros i vandet,
men fik ingen. Saavel Nansen som Nordenskiöld omtaler de store mængder
av hvalros, som de møtte litt længer vest utenfor Taimyrhalvøens
østkyst. Til vaaren kan vi nok gjøre regning paa, at enkelte av dem stikker
bortom her for at se sig om, og vi har alt klart til den mest gjestfri
mottagelse. Til hundefor vilde jo nogen av disse bæster være tilstrækkelig
for lang tid.

«The indian summer» vi hadde hat et streif av, forsvandt ganske
efter et par dagers forløp og viste sig ikke igjen. Det satte nu ind med
høstveir, slud og tykke. Det var sjelden, vi saa solen efter denne tid.
Saa vi den av og til, var det bare som en smeltende smørklat. Høsten
føles altid surest i disse egne. Først og fremst har vel det sin grund i,
at overgangen fra sommer til høst er saa bråt. En anden og meget god
grund er den, at man gaar sommerklædt langt utover høsten og hutrer
og fryser istedenfor at klæ sig efter veiret. Nordlys var allerede en
daglig foreteelse. Var der bare en liten stripe fri kveldhimmel, kunde vi være
sikre paa, nordlyset var der. Vi ligger jo ogsaa netop paa en strækning,
hvor vi kan vente os dem baade hyppig og kraftig.

91

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free