- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
126

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

I kulen nedlægges beretning om vor færd og opstilles paa toppen av
Vegavarden, naar denne restaureres.

Aarets slædefærd var bestemt til at avgaa 1. april, idet jeg da mente,
at vinterkulden maatte ha git sig. Mange var planene jeg la i vinterens
løp for denne tur — og mange blev ombestemmelsene. Jeg tilhører nemlig
ikke den klasse mennesker, som naar de har fattet en plan, maa
gjennemføre den. Finder jeg, at forholdene forandres, forandrer jeg ogsaa min
plan i overensstemmelse hermed. Hvad det gjælder er at faa det bedst
mulige arbeide med de midler, man har til raadighet. Da vi oprettet vort
vinterkvarter her og la planer for fremtiden, var det saa naturlig at rette
opmerksomheten nordover mot den av kaptein Wilkitzky opdagede
øgruppe, Tsar Nicolai II’s land. Vi mente os da istand til at kunne utføre
kartlægningen av den vestre ukjendte kyststrækning med de midler vi
hadde. Plan nr. 1 blev saaledes en utforskning av disse øer. Denne plan
blev allerede sterkt rokket i december, da vi mistet 3 av vore bedste dyr.
Opgav den gjorde jeg, da vi senere hadde undersøkt forholdene ute i
isen. Som ventelig var isen sterkt opskruet. Hanssen og Wisting, som
skulde foreta slædefærden, meddelte, at forstyrreisene derute var saaledes,
at bare arbeidet med at komme gjennem isen her vilde kræve et langt
arbeide. Det var ingen tvil om, at man kunde komme over til øene, men
med vor svækkede hundebestand vilde det ta saa lang tid, at tiden til det
virkelige arbeide vilde bli for knap. Spørsmaalet, jeg da stillet mig, var:
Er her ikke et andet maal, som vi kan række med vore midler, et
arbeide, som fuldført vil betale sig bedre end et halvgjort et mot nord?
Jeg drøftet dette spørsmaal adskillig med Sverdrup, og vi kom til det
resultat, at videnskabelig set vilde det lønne sig vel saa godt at søke
mot syd. Her laa vi ved kysten av en saagodtsom fuldstændig ukjendt
halvø, hvor vi i vinterens løp hadde utført et ganske anselig videnskabelig
arbeide. Vilde det ikke være meget rimeligere og naturligere, at vi først
lærte det land at kjende? Vi mente jo, — naar den første plan ikke har
utsigt til at bli helt gjennemført. Plan nr. 2 blev saaledes: En utforskning
i størst mulig utstrækning av Taimyrhalvøen. Ruten blev lagt saaledes:
Først ret sydover med Chatangskoje ved Chatangafloden som maal.
Derfra i nordvestlig retning mot Taimyrsjøen og saa tilslut hjem langs
vestkysten. Kunde dette utføres, vilde meget opnaaes. I geografisk,
magnetisk og meteorologisk henseende kunde man vente sig ypperlige resultater.
Disse planer — nr. 1 og 2 — blev lagt saa tidlig paa vinteren, at vi endnu
svævet i den vildfarelse, at nordpynten av Nordsibirien var dækket av sne
paa denne aarstid. Men eftersom tiden gik, blev vi revet ut av denne

126

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free