- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
273

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rents jukt s jerne og deres land

fjeldgjetens horn. Det forreste stykke er av og til en rem av
storsælskind. Længden er fra 20 til 30 meter. De fleste bruker lassoen med stor
sikkerhet paa en avstand av op til 20 meter. Av en flok ren i vild fart
kan de plukke ut akkurat den, de ønsker; men saa har de ogsaa
begyndt at kaste sin lille leketøislasso før de kunde gaa.

En ren, som har gjort et mislykket forsøk paa at rømme, blir ikke
behandlet naadig. Den slænges overende, sparkes over laarene og halsen
og faar saa lassoen anbragt om bakbenene, slik at saa længe lassoen
holdes stram, slipper den ikke fri, men slakkes lassoen, kan den sparke
sig løs. Saa drives den tilbake til flokken, og ret som det er rykkes det
til i lassoen, saa renen sparker høit op med bakbenene. Jo flere ganger
en ren har prøvet at undslippe, desto mere ublid er den behandling, den
faar. Tsjuktsjerne omgaas i det hele ikke sine ren paa nogen øm maate.
Ikke saa at forstaa, at de mishandler den unødig, men en ren, som slaar
sig vrang, pryles til lydighet, og gjælder det at komme fort frem, drives
renen hensynsløst med alle de midler, som staar til raadighet, helt til den
styrter.

Indkjøring av ren foregaar meget enkelt. Renen indfanges og bindes
med en rem om hals og hode til en tung slæde eller et træ, slik at den
ikke kan skade sig, om den gjør aldrig saa mange spræl. Der faar den
saa staa et døgn, og dermed er dressuren færdig. Nu sættes den for en
slæde, men helst for en, som den uten risiko kan tumle med, og efter nogen
dager opfører den sig oftest nogenlunde ordentlig og prøver heller ikke
saa ofte at slippe væk under indfangingen.

Er bare kjørerenen tilbake alene, drives den ind i slædeindhegningen.
Tvers over den aapne side av halvringen trækkes nogen slæder, eller der
dannes et levende gjærde av gamlinger og barn, som stadig svinger med
armene og hujer, naar en ren prøver at bryte ut. De unge gaar ind i
flokken, tar de enkelte ren ut og fører dem til slædene, noget som ikke
er helt ufarlig, for der er mange balstyrige rener, og det skal øvelse til
for at undgaa deres horn. Skrammer i ansigtet hører til dagens orden,
og flere kan takke renen for, at de nu er enøiede.

Henimot middag er endelig alle ren forspændt, og karavanen kan
sætte sig i marsj. Slædene er ordnet i raider paa 8 til 12 slæder; renen
er bundet til den forangaaende slæde med en rem om halsen og trækker
sin egen efter en bred rem av ren- eller storsælskind, som føres over nakken
og mellem forbenene. Dragremmen paa slæden er gjort av hvalrosrem
og anbragt skjævt, slik at renen ikke gaar ret foran sin slæde, men foran
og til venstre. Rækken av ren gaar paa venstre side av slæderækken.

273

\

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0323.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free