- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
282

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

mai maaned, da var den blit set av flere av vore naboer. Om sommeren
skal det være mange av dem paa tundraen, og flere tsjuktsjere er
kommet mere eller mindre ilde ut for den. Ifjor sommer blev en tsjuktsjer,
som gik uten vaaben, anfalt av en bjørn. Bjørnen flænget ham over
ryggen og rev omtrent alt kjøttet væk av venstre overarm. Saarene grodde
bra til, men venstre arm er nu helt forkrøblet. Han kan takke sin hund
for, at han slåp fra det med livet; bjørnen lot ham ligge for at faa fat i
hunden. Et mere humoristisk sammenstøt kunde en anden berette om.
Vedkommende, Noolan, hadde et stygt arr tversover venstre
pekefinger-knoke, og jeg spurte ham, hvordan han hadde faat det. Jo, fortalte han,
for 4 aar siden hadde han været i kast med en bjørn. Han kom gaaende
langs et litet vand, og pludselig dukket bamse op fra en fordypning foran
ham. Han skrek og hujet, men bjørnen satte ret paa, og i basketaket rispet
den ham op i leggen og over venstre haand. Men saa tumlet de begge
sammen ut i vandet, og der likte ikke bamse sig. Den slåp ham, prustet og
stønnet, krøp paa det tørre og ristet sig. Stod saa en stund og saa paa
ham, som laa i vandet, og ruslet væk.

Trods dette dræper tsjuktsjerne faa bjørner; de tør ikke. Da en
fortalte, at han for to aar siden stadig hadde set en masse, spurte jeg,
hvorfor han ikke hadde fældt nogen. «Nei», sa han, «dræpte jeg en bjørn,
gjorde jeg de andre sinte, og da hadde de kanske dræpt baade mig og
mine; vi bodde alene den sommer.» En og anden fælder de nu allikevel,
men da spiser de ikke kjøttet. Hvilke overtroiske forestillinger det er, som
spiller ind her, vet jeg ikke. Naar tsjuktsjerne lar bjørnen ifred, er det
imidlertid sikkert ikke bare paa grund av overtro. Det spiller nok en rolle,
at skindet ikke betales særlig høit. Hadde det staat høiere i pris, vilde
de nok sat sig utover overtroen. Hertil kommer ogsaa, at bjørnen gjør
liten skade paa renflokken.

Renens værste fiende er ulven. I skogene findes omtrent ikke ulv,
vinteren over holder den til paa tundraen eller paa fjeldene og anfalder
herfra de renflokker, som beiter nær fjeldene. Vinteren 1919—20 var det
megen ulv, og de tsjuktsjere, som bodde nær fjeldene, tapte mange ren.
Om vaaren da renflokkene blev drevet nordover ut ,paa de skogbare
fjeld, maatte de vogte dag og nat, og endda var det ikke saa faa ren, ulven
fik tak i. For at nævne et eksempel. Gregorys og Kaankaljs renflok holdt
til litt syd for Raukjuan i begyndelsen av mai, da simlen kalvet. Ved
renflokken var et litet telt, hvor Kaankaljs svigersøn, Oomje, holdt til med
kone og barn sammen med Gregorys 14 aar gamle søn Sergei. Oomje og
Sergei skiftet stadig om at passe renflokken. Saa skulde de flytte et litet

282

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0334.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free