- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
294

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

blandt renen her. Den yttret sig bl. a. ved at benene svulmet voldsomt
op paa de angrepne. Disse døde omtrent alle, og mange flokker blev
reducert til det halve eller mindre.

Tsjuktsjerne merker alle sine ren ved snit i øret eller ved ogsaa at
stumpe halen. Merkingen foregaar i slutten av april eller begyndelsen
av mai, naar kalvene er aarsgamle, og har altid karakteren av en liten
festlighet. Det lages da en vældig indhegning. Slædene stilles efter
hverandre i en stor halvring, mellem dem reises bukker, som forbindes med
snarer eller stænger mandshøit over marken, og over disse lægges
telt-duker og sovetelt. Hele vinteren igjennem følger kalvene sine mødre.
Nu skilles derfor simler og kalver sammen ut fra den øvrige flok og
drives ind i indhegningen, endene av halvringen bøies noget indover, og
over det aapne stykke dannes et levende gjærde av smaapiker og
unggutter, hvoriblandt mange fra nabolaget, som er kommet for at more sig
og hjælpe.

Foran paa venstre side av indhegningen ligger en haug renhorn,
og i et tilfælde var der ved siden av denne plantet et spyd, muligens en
skik fra tidligere tider, da det var nødvendig at forsvare sin flok med
blanke vaaben mot røveriske overfald. Jeg vet fra anden leilighet, at
tsjuktsjerne nu ikke længer er saa nøie paa at bringe spydet med i de
tilfælder, de ifølge sine gamle skikke skulde ha det.

Simlene er meget mere sky end kjørerenen. Naar kjørerenen drives
ind i indhegningen, holder den sig oftest iro; av gammel erfaring vet den,
at det nytter ikke at gjøre forsøk paa at slippe væk. Men simleflokken
farer stadig rundt og rundt i vild galop, og ret som det er, prøver et par
at bryte ut, men oftest uten uheld, dertil er for mange lassoer i bruk.
Mangen en kalv blir trampet overende og slæpt halvdød ut, men bare
en gang saa jeg en bli saa ilde skadet at den maatte dræpes.

Til at begynde med slagtes en del ren; eieren eller en av hans folk
gaar ind i flokken og ser ut de, som skal stikkes; de fanges ind med
lassoen, føres frem foran indhegningen og faar sit støt. Snart ligger der
en række slagtede ren der foran, og koner og piker er fuldt optat med at
stelle med dem. Saa begynder indfangingen av kalvene. Naar flokken
galloperer rundt og et par kalver kommer paa den yttre side, suser
lassoen efter dem. Det gjælder at kaste den lavt, for ikke at faa den viklet
om hornene paa en simle; da blir der jubel. For smaaguttene er det en
stor dag, som de længe har glædet sig til. De kan alle kaste sin lasso slik,
at rendesnaren utvikler sig bred og elegant, men de er for smaa til at
fange en voksen ren; de orker ikke at kaste lassoen langt nok og er ikke

294

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0346.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free