- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
373

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

La mut er og rents j uk t s j ere

av dem har en lang kniv fæstet langs laaret. Lamuternes underlue er ganske
eiendommelig. Den bestaar væsentlig av en ring av skind, som slutter
om kindene og haken, mens den ikke dækker bakhodet eller issen. Den
er altid prydet med to striper av rødt og grønt tøi foran. Overluen er av
omtrent samme utseende som tsjuktsjernes.

Lamuternes vintervanter er lik tsjuktsjernes, men om sommeren
bruker de hansker av semsket renskind til beskyttelse mot myg.
Sommerdragten er ellers ens, men gjort av tyndere skind. De lamuter, som stadig
færdes blandt tsjuktsjerne, bruker ofte tsjuktsjiske kofter.

Kvindene er klædd akkurat paa samme maate som mændene med
undtagelse av at deres kofte har et litt andet snit og er pyntet med et par
klaffer med lange frynser øverst og lange frynser nedentil, og at deres
skindstøvler altid naar bare til op under knæet. Barnene blir som hos
tsjuktsjerne puttet ind i en «kombination», en sæk med 4 ekstraposer for
armer og ben.

Lamuterne er meget mere for alskens stas end tsjuktsjerne. Deres
hverdags- og arbejdsdragter er ikke meget utpyntet, de dragter, de sitter
i teltet med, til og med rædselsfulde, men deres stasdragter er pragtfulde.
Særlig er de mestre i perlebroderier. En vakker mandskofte bærer to rader
av perlebroderier fra halsaapningen og nedover. Hans forklæ er et eneste
perlebroderi, saa det er en hel tyngde i det, og hans skindstøvler er brodert
med perler over foten og under knæet. Paa kvindenes stasklær er klaffene
over hoften helt oversydd med perler og likedan forklæet. Den øvre
frynserad er ofte behængt med alle mulige smaasaker av messing eller kobber,
ringer, nøkler, hængsler og hvad de har kunnet faa fat i. Deres
skindstøvler har ofte en flere tommer bred perlebroderi kant oventil. Til
stas-dragten hører ogsaa en lue, som er et eneste perlebroderi. Det er rødt,
blaat og hvitt, som er de fremherskende farver, de russiske nationalfarver.
Undertiden erstattes perlene med skindbroderier, og jeg tror ikke, dragten
taper noget ved det. Den prydes da med frynser og render av
sælunge-skind. Dette er uldent og hvitt, men farves høirødt ved hjælp av
plantefarver, som utvindes fra en plante, som vokser i tjern og bækker.
Skind-broderiene syes sammen av hvitt, sort og rødt semsket skind. Det hvite
har sin naturlige farve, det sorte farves ved at koke det sammen med bær
(Empetrum nigrum), og det røde farves paa samme maate som
tsjuktsjernes. Et forklæ, som bestaar av et slikt skindbroderi, repræsenterer et
svært arbeide; utallige skindstykker, som er nogen millimeter brede og et
par centimeter lange, er sydd sammen. Bare et enkelt slikt stykke viser
at lamuternes kvinder er ganske anderledes flittige end de tsjuktsjiske.

373

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0435.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free