- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
454

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

utviklingslære, men neanderthalerne beviser ingen ting, han er ikke et skridt
tilbake, han staar sammen med os.

Betragt tegningene paa hulevæggene. Hvor mange av os kan tegne
saa godt? Er det en primitiv mand, der sier til sin søn: Se her, min gut,
her har du en tegning av en urokse. Naar du nu skal dræpe den, saa skal
du sætte din pil der (det markeres paa tegningen). Det kan ikke nytte at
du sætter den der eller der (stédene markeres), for saa falder dyret ikke.

Eller hvem kan for alvor tro, at folk, der har kunnet låve faldgruber til
saa store dyr som mammuthen, bakefter har været henvist til at dræpe den
ved at slaa sten i hodet paa dem.

Har i det heletat hulene været faste beboelser? Har de ikke snarere
været jagtopholdssteder, stoppepladser paa reise, saadan som vor hule paa
Saunder Island. Netop det, at man ikke finder vaaben i
hule-kjøkken-møddingene kunde tyde derpaa. Man begir sig ikke nu paa lange
jagtekspeditioner eller andre reiser med daarlige vaaben, som maa repareres
eller kasseres underveis. Den slags arbeider besørges hjemme. Men
derimot kunde man nok finde paa at ta det mindre gode husgeraad med for at
bevare det gode for at bli ødelagt paa de veiløse strækninger, som man var
henvist til at færdes over. Man kunde ogsaa tænke sig fra tid til anden at
efterlate saadant mindre værdifuldt husgeraad paa stedet, til bruk for andre
stammefrænder eller til benyttelse ved senere leiligheter, saa at man slåp
for at slæpe paa det hver gang. Det vilde saa efterhaanden falde fra
hinanden. Ti de, der laante det, vilde neppe være saa omhyggelige med det
som de, hvem det egentlig tilhørte. Paa det punkt hadde de sikkert naadd
samme civilisationstrin som vi.

Efter saaledes at ha verget mig imot at man engang om en million aar
skal ta mig for «The missing link», fordi jeg for en gangs skyld har tat
natteleie i en hule, falder jeg endelig i søvn.

Natten blev ikke saa rolig som jeg hadde ventet. Ved 3-tiden om
morgenen satte en svær dønning ind mot land, saa at den tykke is løftet og
sænket sig. Det knaket og braket, det skrek og gav sig naar skodsene i
skrueisvolden skurte mot hinanden. Vind var der merkelig nok ikke noget
av, men at der maatte være en storm ikke saa langt borte, derom var der
ingen tvil. Forholdene var saa alvorlige, at vi maatte frygte for at isen
brækket op, og at vi dermed vilde bli avskaaret paa vor lille ø. Vi maatte
bryte op i hui og hast.

Himlen viste tydelig, at der var aapent vand ved C. Parry og helt ned
forbi Booth Sound. Vi maatte lægge veien over indlandsisen fra bunden
av Granville Bay over Duneira Mountains til Inglefield Golf. Pashøiden
er her ca. 800 m. o. h. og nedstigningen mot Golfen paa sine steder meget

454

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0528.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free