- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
41

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I jomfrueligt farvand

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

/ JOMFRUELIGT FARVAND

41

vendingen; men at det ikke desto mindre var helt brukbart,
bevistes noksom av vor videre fremgang. Vi blev nemlig,
straks vi kom ut i Barrowstrædet, anfaldt av taaken, som
holdt sig tung og tæt til den 26de, da den lettet og gav os
kjending av landet omkring Peel Sund.

Med undtagelse av enkelte ganske smale strimler med
utvasket is — gammel sundis — havde vi ingen is paatruffet.
Stor polaris saa vi absolut intet av. Mellem Kap Sherard
paa Prinsen av Wales’ Land og Kap Court paa North
So-merset møtte vi den første store isansamling. Med solen
ret i øinene tok vi den i den blanke blikkende stilhed for
en kompakt masse, der strakte sig fra land til land. Og det
stod klart for mig, at vi nu var rukket frem dit, hvor vore
forgjængere havde maattet vende om, d. v. s. til den hele,
ubrutte iskant.

Lykkeligvis viste det sig at være en feiltagelse, — en
feiltagelse, vi siden flere gange under lignende
omstændigheder gjorde os skyldig i. Naar solen staar ret paa en
speilblank havflate med spredte isstykker, synes lettelig disse
at gaa i ett og danne en fast sammenhængende ismasse.
Hertil medvirker ogsaa hildringen, som stadig forekommer i
Ishavet, og som forstørrer og hæver en liten isknot, saa
den ser ut som et helt fjeld. Især i noksaa kort
kikkertdistance kan man saaledes tro sig foran en vældig pakke;
men det gjælder paa Ishavet mere end andetsteds, at man
ikke tør lite paa, hvad man noksaa tydelig mener at „se",
men bør vente, til man kan „ta og føie paa" tingene, før
man anser sig tryg.

Eftersom vi nærmet os, skilte efterhaanden det blanke
vand sig ut fra isstykkerne. Det var nordlændingerne Lund
og Hansen, som først fastslog vor feiltagelse. Med sin lange
erfaring i ishavsfart havde de ogsaa forut vor os sin større
øvelse i at bruke kikkert, —• hvilket nemlig ogsaa er en
kunst, som kræver øvelse. „Ismassen" viste sig at være

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free