- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
136

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot polen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

NORD VESTPÅ SS A GEN

men fandt desværre en forlatt leir. Beboeren, vi havde
iagttat, fløi skrikende op bak en av hytterne. Det var
en ravn.

Om aftenen den 9de april kom vi til Kap Hardy paa
Matty-øen efter en haard kamp med skruisen, som biokerte
kysten; vi maatte la den ene slæde staa igjen og spænde
alle hundene for den andre. Næste morgen klokken halv syv
tok vi hundene med i kobbel og drog frem den efterlatte
slæde. Hele distancen var 9 kvartmil. Senere paa dagen
tok jeg en stedsobservation, og da Ristvedt, som var en
ud-merket kok paa en slik reise, havde git middagsmat, blev
observatoriet bygget. Det blev til en rund mur just saa
stor, at den beskyttet mig selv og instrumentet. Fra
observatoriet til teltet, som laa 180 meter unna, spændte jeg en
snor, hvis anden ende var knyttet fast til Ristvedts arm.
Han kunde da liggende i soveposen læse av paa uret,
hver-gang jeg rykket i snoren, hvilket var meget bekvemt for
mig, da jeg derved slåp at notere tiden. Ristvedt var svært
gla, hver gang det nappet —!

Jeg observerte fra 5—6-tiden om morgenen og til
aftens. Temperaturen gik stadig op; den første nats minimum
var -h 27 ° C. Da jeg en eftermiddag selv skulde avlæse
tiden, var jeg saa uheldig at falde og knuse urglasset. Saa
tømte vi pepperbøssen og brukte den som urkasse.
Forøvrig gik arbeidet godt, og den 14de april var vi færdige.
Den 15de drog vi videre. Der var tæt skodde, og netop
som vi stanset op, dukket der frem av taaken to eskimoer.
De tilhørte den samme bande, som Hansen og jeg havde
møtt i mars. Men som omstændighederne nu var, maatte
vi jo holde venskap med de to herrer — Kaumallo og
Kalakchjie. De fandt uten vanskelighed vei gjennem tykket,
og snart var vi ved deres leir. Deres hytte var den eneste,
som stod igjen, og disse to mænd med en gammel kone og
to barn var de eneste gjenværende av banditterne. De

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free