Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Avsked fra Gjøahavn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AV S KED FRA GJØAHAVN
307
Fredag 26de mai vendte de om efter at ha bygget en
varde og en beretning var nedlagt i den paa det nordligste
punkt, de naadde. Tilbakemarschen gik lettere og snarere,
da de nu ingen maalinger havde at gjøre. Det av dr. Rae
i Victoriastrædet observerede land blev paa hjemveien nøie
undersøkt. Det viste sig at være en gruppe av en masse
smaa øer, The Royal Geographical Society’s Islands. Disse
blev saa godt som mulig kartlagt, hvilket senere viste sig at
være av stor betydning for vor seilas videre. Oglulihavet
mellem Amerika, Victoria Land og Kong Williams Land viste
sig at være for en stor del opfyldt av øer og ikke rent og
frit som efter det gamle kart. Dette var godt at vite, om
man skulde komme dit en mørk nat.
Paa veien tilbake til Kap Crozier var de saa heldige at finde
bedre is, saa de kom hurtigere frem. Med undtagelse av
nogen saare hundepoter var alt i den bedste stand. Reisen
havde tat 84 dage ■— med medbragt proviant for bare 50.
Resultatet var udmerket, ja man maatte kalde det likefrem
glimrende, naar man tok i betragtning de mange
stygveirs-dage, de havde havt, alle de omhyggelige maalinger samt
endelig al den tid, de havde maattet anvende til jagt for at
skaffe sig proviant.
Alt dette fik vi vite ved den første frokost. Forøvrig
gik hjemkomstdagen i sus .og dus.
Henimot slutten av juni fik vi det meget varmt, og
land-raaken begyndte at aapnes. Hvis det gik fremover paa
denne maaten, kunde vi faa et likesaa fint isaar som i 1903.
Landet var næsten helt snebart allerede, og myggen plaget
os sterkt.
Ombord maatte vi nu indrette os paa flere maater
anderledes, efterat Ristvedt og Wiik var flyttet fra land.
Kahytten maatte nu løitnanten og jeg dele med dem. Da nu
Wiik til stadighed var beskjæftiget med at utføre sine
observationer, kunde kahytten ikke længere brukes som rnørke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>