- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
59

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MOT POLEN

59

klart for mig. Hundene lot formelig til at skjønne, at det
var det sidste kjæmpetak, man fordret av dem. De laa
flate og halte, satte klørne i og drog sig frem. Men en
pust i bakken maatte de ha tidt og ofte, og da blev
kjørernes kræfter sat paa prøve. Det er ikke lek at sætte
en saadan lastet slæde i bevægelse gang paa gang. Hvor
de slet mennesker og dyr i denne kneik! Men frem kom
de tomme for tomme, indtil den bratteste del laa bak.

Foran os laa resten av opstigningen som en svakt
heldende bakke og bød ikke større motstand end at alle
uten stop kunde kjøre like paa. Den var drøi allikevel,
og det tok lang tid, inden vi naadde op paa plataaet paa
sydsiden av Engelstadfjeldet.

Vi var meget nysgjerrige og spændt paa, hvordan
plataaet saa ut. Vi hadde ventet os en jevn stor slette,
som strakte sig i det uendelige mot syd. Men deri blev
vi skuffet. Mot sydvest saa det bra jevnt og fint ut, men
det var ikke den vei vi skulde. Mot syd fortsatte
ter-rænget at hæve sig i lange øst- og vestløpende aasrygger,
sandsynligvis en fortsættelse eller forbindelse mellem
plataaet og den mot sydøst løpende fjeldkjede.

Vi fortsatte haardnakket marsjen. Vi vilde ikke gi os,
før vi hadde selve vidden for os. Vort haab var, at den
ryg, som Don Pedro Christophersens fjeld skjøt ut, skulde
bli den sidste. Vi hadde den foran os. Føret forandret
sig straks heroppe. Løssneen forsvandt, og enkelte
fok-skavler begyndte at vise sig. Særlig blev disse leie at ha
med at gjøre i den sidste aaskam. De laa i en sydøst—
nordvestlig løpende retning og var haarde som flint og
skarpe som kniver. At falde mellem disse kunde faat
meget slemme følger. Man skulde nu tro, at hundene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free