- Project Runeberg -  Arternes oprindelse gjennem naturligt udvalg / 1 /
231

(1889-1890) [MARC] Author: Charles Darwin Translator: Ingebret Suleng
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231
en plet og saa over en anden, og til andre tider
stod stille ved vandbredden, og saa med et styrtede
udi efter en fisk, ligesom en isfugl. I vort eget
land kan vi se kjødmeisen (Parus major) snart
klatre langs grenene næsten som en trækryber;
snart dræber den, ligesom en varsler, smaafugle ved
hak i hodet; og mange gange har jeg set og hørt
den sønderhamre barlind-frø paa en gren, og saa
ledes knække dem ligesom en spetmeise. I Nord-
Amerika har Hearne set den sorte bjørn svømme
timevis omkring med vidt aabent gab, og saaledes
fange insekter omtrent paa samme maade som
en hval.
Da vi undertiden kan se individer have ganske
andre livsvaner end deres egen art og andre arter
af samme slægt forresten har, kunde vi vente, at
saadanne individer en og anden gang vilde foranle
dige dannelsen af , nye arter med ganske afvigende
levesæt, og i legemsbygning mer eller mindre skil
lende sig ud fra slægtens træk. Og saadanne til
fælder møder vi i naturen. Kan der anføres et
mere slaaende eksempel paa tillempning end det,
en hakkespet frembyder, naar den klatrer paa
træerne og griber insekter i sprækkerne paa barken ?
Og dog er der i Nord-Amerika hakkespetter, som
for en stor del lever af frugt, og andre med lange
vinger, som fanger insekter under flugten. Paa
La Plata-sletterne, hvor der knapt gror et træ, er
der en hakkespet {Colaptes campestris), som har
to tæer fortil og to bagtil, en lang, med spids
væbnet tunge, tilspidsede halefjær, stive nok til
at fuglen kan sidde opret langs en stolpe, men ikke
saa stive som hos de egentlige typiske hakkespetter,
og et ret, stærkt næb. Næbbet er imidlertid ikke
saa ret eller saa stærkt som hos vore hakkespetter,
men det er stærkt nok til at hakke i træ. Denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:08:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arternes/1/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free