Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Astor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
49
Astor—Aubert
50
i kjemi for sitt arbeide over isotoper. Har utgitt en lang
rekke videnskapelige avhandlinger over elektriske
ladninger i gasser, massespektra, isotoper o. s. v.
Astor, William W al do r f, amer.-eng. millionær,
død 1919.
Astracha^n (Astrakan), Russland. 1. Guvernementet
omfatter nu bare en smal stripe land på begge sider
av nedre Volga, 32 402 km. med 510 000 innb! (1926).
2. Byen har 176 000 innb.
* Astrid (1905 -), prinsesse av Sverige, datter av prins
Carl og prinsesse Ingeborg, gift 1926 med kronprins
Leopold, hertug av Brabant (1901—), det belgiske
kongepars eldste sønn.
* Astrofysikk (kosmisk fysikk) Hermed forståes en
anvendelse av fysikkens lover på astronomiske
problemer. A. fikk sitt første opsving ved innførelse av
fotografiske og spektroskopiske metoder i astronomien ved
midten av forrige århundre, og er, takket være f3^sikkens
raske utvikling i den senere tid, vokset frem til å
omfatte eller berøre alle de viktigste problemer i
astronomien. Alle ledende observatorier i verden (Mount
Wilson, Liek, Yerkes, Harvard, Vietoria, Greenwieh, Meudon,
Potsdam, Berlin—Babelsberg, Johannesburg,
Bloemfon-tein, Kodaikanal) må nu betegnes som omtrent rent
astrofysikalske observatorier.— Hockefeller-instituttet har
gitt 105 000 doll. til oprettelse av et norsk astrofysisk
institutt; det er tenkt bygget på Blindern med
professor S. Rosseland som bestyrer, og skal også avgi plass til
professor Stør mers nordlysundersøkelser.
Astrup, Nikolai, n. maler, død 1928.
Minneut-stilling i Oslo høsten 1928. Av hans senere produksjon
kan merkes de egenartede farvetresnitt. [Litt.: Einar Lexow,
Frøydis Haavardsholm og flere i «Kunst og Kultur», 1928.]
Astrup, Nils, n. misjonsprest, død 1919.
Athen (nygresk; Athénæ) 453 000, Pirænis 255 000
innb. (1928). Med øvrige forstæder (Néa Jonia, Kokkinia,
Byron m. fl.) 1 mill. innb.
Atherton, Gertrude F r a n k 1 i n, amer. forf., f. 1857
(ikke 1859). Av hennes senere bøker kan nevnes «Dido,
queen of hearts» (1929).
* Atianterhavsflyvning. Allerede fra flyvningens
barndom var a. det store mål såvel fhd^onstruktører som
flyvere arbeidet mot. Helt fra krigens slutt gjordes
mange mish’^kkede forsøk på a., men den første flyvning
direkte fra New York til Paris blev utført sommeren
1927 av amerikaneren Charles Lindbergh (s.d.). Han fløi uten
ledsager. Allerede samme år utførtes flere a., deriblandt
av Byrd (s. d.) med 3 ledsagere. De atmosfæriske forhold
begunstiger flyvning i retning Nord-Amerika—Europa, mens
den omvendte retning er adskillig vanskeligere. Den
første direkte flyvning Paris—New York utførtes
sommeren 1930 av franskmannen Costes.
Atmosfære. Rettelser. Angående a.s høide bemerkes at
professor Stormers nordlysmålinger gir høider på 1 000 km.
— Avsnittet om Geocoronium bør utgå. — Aerologi: grensen
mellem troposfære og stratosfære ligger omtrent i 10 km.s
høide, ikke som angitt i 40 km. Troposfæren inneholder
vanndamp i store, men vekslende mengder. Stratosfæren
mangler vertikale luftstrømmer. Dens temperatur kan
dog variere flere grader fra dag til dag. Stratosfæren
begynner ved ekvator i en høide av ea. 17 km., her hos
oss i en høide av ca. 10 km. Gjennemsnittstemperaturen er
lavestover ekvator med-^85°, på våre breddegrader er den
til -^60°. Allerede i 13 km.s høide er det
varmere over polen enn over ekvator; i 16 km.s høide er
det hele 27 ° varmere. Hvor langt op stratosfæren strekker
sig, vet vi ikke. Ovenfor den hersker meget lave
temperaturer.
Atom. Kjennskapet til elektriske utladninger i
for-tynnede gasser og til radioaktiviteten har ført til vår
nuværende opfatning av atomets struktur. Rut her f ord
antar (1911) at atomet har en central kjerne som
representerer den vesentligste del av atomets masse og
som bærer en positiv elektrisk ladning. Denne er en
for vannstoffatomets kjerne, to for heliums kjerne, tre
for lithiums o. s. v. Det vil si at den stiger med en
for hvert skritt man går frem i grunnstoffrekken, til
man når det tungeste grunnstoff, uran, hvis atomkjerne
har 92 positivt elektriske ladninger Det tall som angir
antallet av positivt elektriske ladninger på kjernen, angir
altså også grunnstoffets plassnummer i grunnstoffrekken
eller i periodisk sj^stem; det kalles atomnummeret.
Omkring kjernen finnes elektroner, hver med en negativ
elektrisk ladning, og i et antall som tilsvarer antallet
av positive ladninger på kjernen. Derved blir atomet
som helhet elektrisk nøitralt. Elektronene beveger sig i
bestemte baner og er fordelt efter bestemte lover i skall
omkring kjernen. De almindelige kjemiske og fysiske
egenskaper er avhengige av elektronordningen, mens masse
og radioaktivitet er kjerneegenskaper. Det ytterste
elek-tronskall har fra en til åtte elektroner; når et skall har
fått alle åtte elektroner, næ^rmer det sig kjernen, og der
begynnes på et nytt, ytterste skall. Idet dette gjentar sig,
opstår der en periodisitet i elektron-ordningen, og derav
følger en periodisitet i kjemiske og fysiske egenskaper,
f. eks. valensens variasjon fra en til åtte. Rutherfords
atom er ikke stabilt. Dette er i strid med erfaringen
— atomene er meget stabile. Den danske fysiker Niels
Bohr har behandlet Rutherfords atommodell matematisk,
og ved å bygge på kvanteteorien får han et stabilt atom.
Han forutsetter: 1. at elektronene kun kan bevege sig i
visse kvantemessig faststillede baner, 2. at banen med den
minste radius representerer atomets stabile tilstand,
3. at energi optas eller avgis idet elektroner springer
fra en kvantebane til en annen. Bohr b^-gget teorien
efter visse regelmessigheter i grunn stoffenes spektrer; den
stod sin prøve da det viste sig at tallmessig utregning
efter teorien førte til samme resultater som
spektralanalysens beste eksperimenter. Videre anvendelser og
utvidelser av Bohrs teori har gjort den til en av de
videst-førende og mest fruktbringende idéer i vår tid.
Der er visse forhold ved Bohrs teori som er i strid med
iakttagelsen. Det ser nu ut som om disse muligens vil
løses gjennem bølgemekanikkens (s. d.) anvendelse på
atommodellene (De Broglie, Schrodinger, Heisenberg).
* Atterberg, Kurt, (1887—), sv. komponist og
dirigent, først utdannet som ingeniør; elev i komposisjon
av A. Hallen, fikk statsstipendium fV)r komponister 1911
og studerte i Tyskland; dirigerte orkester i Gøteborg
1912, studerte hos Schillings i Stuttgart 1913, har dirigert
i Stockholm, Gøteborg og Malmo; 1925 formann i Svensk
tonekunstnersamfund. A. er en av de interessanteste sv.
komponister; av hans tallrike verker kan fremheves 5
s^^mfonier, mindre orkestersuiter, cellokonsert,
fiolinkonsert, pantomimeballetten «Per Svinaherde», musikk til
Shakespeare’s «Stormen», orkesterrapsodi, opera til egen
tekst, pianost^^kker og jubileumskantate.
* Aubert [åbæ’r], Axel (1873—), n. generaldirektør,
f. i Oslo, uteksaminert som ingeniør ved Oslo tekniske skole
i 1893, studerte i Gharlottenburg og Berlin og derefter
i Basel, hvor lian tok doktorgraden i 1895. 1899 ansatt
som kjemiker ved Engene dynamittfabrikk (Hurum),
hvis ciief han blev i 1909. I denne stilling stod han
til 1916, da han blev direktør for A/S Norsk
sprængstofindustri og flA^ttet til Oslo, og under en virksomhet
som strakte sig over 9 år, drev han dette foretagende
op til det ledende i sin branche. Høsten 1925 blev A.
valgt til generaldirektør ved Norsk Hydro (s. d.) på
et tidspunkt, da dette stod foran en gjennemgripende
omlegning av hele det tekniske maskineri, hvis det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
