Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Austervåg ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Automobil
andre halvautomatiske våben kan nevnes geværer og
pistoler. Moderne jaktgeværer, såvel rifler som
hagl-geværer, er nu halvautomatiske. I hæren er dog ennu
magasingeva^ret den vanlige bevæbning ved siden av
maskingeværer og mitraljøser. Pistolen er den vanlige
offi cer sb e væb n i n g.
Automobil. I teknisk henseende er a.s hovedtrekk
beholdt uforandret i tiåret 1920—30. Bensinmotoren har
fremdeles ingen alvorlig konkurrent og er nu i de fleste
land så godt som enerådende. Elektromobiler og
dampautomobiler forekommer ennu, men i avtagende
utstrekning. De fleste av de brennstoffer som under krigen
måtte benyttes istedenfor bensin, f. eks. asetylén og
lys-gass, er forsvunnet. Sulfitsprit anvendes enkelte steder
fremdeles, særlig som tilsetning til bensin. For øvrig er
bensin og bensol praktisk talt enerådende.
Undtagelsesvis anvendes som brensel ved og treavfall, idet man herav
utvinner gass som tilføres motoren. Anvendelse av
rå-oljemotoren til drift av a. er ennu på forsøksstadiet,
men synes å være meget fordelaktig med hensyn til
brenselforbruket og har muligens en stor fremtid for
sig. — A.s tekniske utvikling går fremdeles i retning
av kraftigere motorer med flere eylindrer, større
kjørehastighet og større aeeelerasjon. En middels stor
person-a.s motor kan i regelen utvikle mellem 50—100 hk.
ved 2 800—3 000 omdr./min. hvilket gir et meget stort
kraftoverskudd til aeeelerasjon og sæ^rlige kjøreforhold.
Vekten av en middels stor person-a. ligger oftest
mellem 1 300—1 800 kg. Aecelerasjonen utgjør
gjennem-snittlig fra 15—40 km,/t på 6—7 sek., fra 15—75 km./t
på omkring 18 sek. Den maksimale kjørehastighet dreier
sig i regelen om ea. 100 km./t, men de fleste av de
lettere og billigere person-a. kan ikke sies å væn^e trygge
ved denne fart, Veddeløpsbiler er b^^gget med en
motorydelse helt op til 1 400 hk. Hasti’glietsrekorden på
bane var i febr. 1931 395 km./t og blev satt av
englenderen Campbell. På fil undtagelser nær er a.s
konstruktive hovedtrekk uforandret som i de foregående
tiår, men flere detaljer er blitt vesentlig f()rbedret.
Således er bremseevnen på sommerføre vesentlig øket ved
a anbringe bremser på alle fire lijul, samt for større
vogners vedkommende ved å anvende sæ^rskilt
servo-motor til betjening av bremsene. \’ed riktig justerte
flrehjuls bremser skulde en a. på vanlig grusvei teoretisk
kunne stanse på 2,2 m. ved en hastighet på 20 km /t
og på 35 m. med 80 km./t, men i praksis må man på
grunn av førerens reaksjonstid og ujevn bremsekraft på
hjulene regne med betydelig større bremselengder.
Samtidig er tjæringen forbedret ved anvendelsen av
støtdempere som bremser fjæ^renes svingninger en eller begge
veier, vibrasjonen er fjernet ved balansevekter, såkalte
antivibratorer, og st^aingen er gjort sikrere ved et øket
omsetningsforhold i snekkemekanismen hvorved st^^ringen
er blitt helt eller delvis selvsperrende, samt ved å anvende
spesielle støtdempere for rattet. Ved disse forbedringer
tilsammen er det selv på dårlige veier blitt mulig å kjøre
med en bet3delig større hastighet enn før. Cluteh’en
utføres ikke mere konisk, men med en eller flere
skiveformede friksjonsringer hvorved igangsetningen foregår
meget bløtt. Motoren er blitt forsj’^nt med luftfilter som
tilbakeholder støvet i den innsugede luft, samt
bensin-filter og oftest oljefllter. Opsugningen av bensin fra
tanken til forgasseren foregår i økende utstrekning ved
hjelp av bensinpumper istedenfor de tidligere anvendte
vakuumtanker Mange motorer er forsynt med ventilasjon
av vei vimset for å holde smøreoljen fri for vann.
Forgasseren er bl ilt forsynt med en strupeventil for å lette
starten i kold tilstand, samt oftere med en såkalt
aceel-erasjonspumpe ved lijelp av hvilken man kan sprøite en
ekstra bensinstråle inn i blandingskammeret og således øke
accelerasjoncii samt lette startningeii. Samtidig anvendes
ved de fleste motorer forvarmning av gassen ved hjelp
av exhaustrøret. Tendingen foregår i stetse større
utstrekning ved batterisystemet istedenfor ved
magnetsystemet som forsvinner mer og mer. Enkelte motorer
er forsynt med to helt uavhengige tendingssystemer.
Tendingsreguleringen foregår i økende utstrekning
automatisk ved hjelp av en centrifugalregulator. Kjøleren
(radiatoren) er i stor utstrekning forsynt med sjalusier
eller automatisk virkende cirkulasjonsspjeld (termostater)
hvorved kjølingen først trer i full funksjon når den rette
temperatur er nådd. Startningen foregår ved hjelp av
en elektrisk startmotor som drives fra en akkumulator,
oftest på ca. 90 amp./t og 6 eller 12 volt. I differensialen
og til dels i gearkassen anvendes spiralskårne tenner
hvorved lydløsheten er øket. — Smøringen av
understellet foregår i stigende utstrekning automatisk ved å
trykke på en eneste knapp (centralsmøring). De
tidligere anvendte hårdtrykksgummiringer anvendes nu kun
for større lastebiler og større rutebiler og er så godt som
på alle person-a. erstattet med de såkalte ballongringer.
Disse har et betydelig større tverrmål enn de gamle
hårdtrykksringer og pumpes ikke så hårdt. De var
op-rinnelig kun oppumpet til IV4 atmosfære hvilket gav en
meget behagelig, om enn tung gang, men ringene var
da ikke tilstrekkelig holdbare, hvorfor tr\kket nu er
øket til ca. 2 atmosfærer (ca. 29 pund) og derover. De
forskjellige surrogater for gummiringer som anvendtes i
krigsårene er helt forsvunnet. Der pågår dog fremdeles
bestrebelser for å gjøre gummiringene punkteringsfrie og
billigere. Således har bl. a. oberstløitnant Fridtjov Andersen
arbeidet med å bringe en ny bilring på markedet.
Kompakte ringer og såkalte luftkjerneringer forsvinner mere
og mere — Lyskastere og det øvrige lysutstyr for a. er
blitt vesentlig forbedret. Der anvendes nu så godt som
utelukkende elektrisk hs. De tleste européiske land og
kolonier har tiltrådt en internasjonal overenskomst fra
oktbr. 1930 ifølge hvilken lyskasterne skal væ^re så sterke
at føreren kan se minst 100 m. fremover, men møter
bilen nogen, skal dette h^s, fjernlyset, omkobles således
at det iklce blender den møtende, men dog gjør veien
synlig minst 25 m. fremover. Disse krav kan opfylles
ved hjelp av de såkalte skjermede to-trådslamper, hvorav
der for uierværeiide er to fabrikata i handelen, nemlig
Philips «Juplo » og Osrams «Bilux ». Ved disse lamper
er glødetråden for fjernlyset anbragt i retlektorens
brennpunkt hvorved h set reflekteres rett fremover i en slank
lyskegle. Glødetråden for nærlyset er anbragt foran
brennpunktet. Under og foran denne glødetråd er
anbragt en metallskjerm som tilbakeholder de nedad- og
fremadrettede lysstråler således at strålene kun treffer
den øvre rettektorhalvdel hvorfra de på grunn av
glødetrådens beliggenhet reflekteres skrått nedad. Derved
blir veien umiddelbart foran vognen meget godt oplyst
uten at lyset treffer den møtendes øie. Til bruk på
tilstrekkelig godt opl3^ste veier og under parkering er vognen
dessuten utstyrt med et sett særskilte parkeringslykter
eller et sett smålamper i de store lyskasterne. Den
tidligere anvendte avblendingsmetode å svekke lysstyrken
når man møter nogen, ved hjelp av motstand eller
smålamper, forsvinner mere og mere da lyset var for svakt til at
føreren kunde manøvrere sikkert. Foruten den
internasjonalt foreskrevne røde baklykt utstyres nu så godt som
alle nye a. med en oftest rød eller orange såkalt
stopp-lykt som ten des automatisk når man trår på
bremsepedalen. Den overhåndtagende bruk av søkelys er
generende for møtende og unyttig for føreren, hvorfor
bruken av disse i den senere tid er forbudt i enkelte
land. — De åpne karosserier forsvinner mere og mere.
I året 1929 blev ca. 90% av alle nybyggede person-a.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
