Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Automobil ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
Automobil
60
forsynt med lukkede karosserier. Til gjengjeld blir
enkelte dyrere vogner forsynt med såkalt solskinnstak,
hvor en del av taket kan skyves bort eller rulles op. Ved
innredningen av karosseriet legges der i den senere tid i
nogen utstrekning an på lettvint å kunne omdanne sætene
til gode liggeplasser til bruk for overnatting. — Antallet
av a. i hele verden var ved utgangen av 1929 ca. 34 877 000
eller en a. på hvert 55. menneske. Herav var vel 29 000 000
personvogner, vel 5 000 000 lastebiler og henved 250 000
bus’er. Verdensproduksjonen av a. var i 1929 6 287 552,
hvorav ca. 84,5 7o produsertes i U. S. A. og ca. 5 % i
Canada. Den største européiske produksjon har
Frankrike med 263 600 a. og dernæst England med 238 805. Den
gjennemsnittlige levetid for en a. utgjør ea. 7 år. Det
største antall a. pr. innbygger har U. S. A. med en a. på
4,6 innb., dernæst Hawaji en på 7, Ny Seeland og Canada
en på 8 og Australia en på 10. Av de européiske land
kommer først Monaco med en på 16, dernæst England
med en på 30, Frankrike og Luxemburg med en på
33 og Danmark med en på 35. Salgsverdien av den
amerikanske produksjon var i 1929 3 577 mill. dollars,
hvorav eksportertes for 539 mill. dollars. — A.-trafikkens
utvikling er i de senere år særlig kjennetegnet ved en
voldsom økning av den offentlige personbefordring i
rutebiler og godstransporten såvel på korte som på lange
avstander. Mens de større rutebiler til å begynne med
var forholdsvis langsomtgående lastebiler med påb^^gget
personoverstell, gikk man snart over til å bygge
forstørrede person-a. som med hensyn til fart og behagelig
gang står fullt på høide med de vanlige. Av hensyn
til plassbenyttelsen, fordelingen av vekten på hjulparene,
vektreduksjon og ventilasjon fortsetter denne utvikling
av de større rutebiler i den senere tid henimot helt
særegne vogntyper som både i utseende og konstruksjon
fjerner sig mere og mere fra de vanlige person-a. I
utlandet finnes til dels rutebiler som i størrelse og komfort
nærmer sig jernbanevognen. De utføres oftest med boggi
og medfører til dels tilhengere, ev. med sovevogn og
spisevogn. Rutebiler anvendes også på de lengste
avstander. I U. S. A. har man således ruter tvers over
kontinentet, f. eks. fra New-York til San-Fransiseo. Deres
gjennemsinittsfart kommer op i 60 km./t. I U. S. A.
fantes i 1929 92 500 rutebiler, hvorav 6 000 ferdedes fra
stat til stat og hvorav 2 400 blev drevet av
jernbaneselskapene. 42 000 rutebiler anvendtes for å kjøre barn
til skolen. Det samlede antall person/km. var 18
milliarder. — Samtidig er godstransporten pr. lastebil øket
i lignende grad. Lastebiler bygges nu for langt større
hastighet enn tidligere, mens størrelsen ikke er tiltagende.
Av de i U. S. A. byggede lastebiler var i 1921 29 7o
langsomtgående vogner med kompakte ringer, mens
antallet av disse i 1929 kun var 4 7o. Av de i 1929 i
U.S. A. byggede lastebiler var 17 7o varevogner for inntil
’V^ tonn, mens 73 °/o hadde en lasteevne på mellem
1—2 tonn og gjennemgående kan komme op i en fart
av 60— 80 km/t. — Av spesielle a-typer kan nevnes
beltebiler som egner sig spesielt til bruk i sneføre på
ubrøitede veier. Vinteren 1929—30 gikk en
Citroén-Kegresse beltebil i fast rute over Filefjell. De nevnte
beltebiler kan også ta sig frem i terrenget uten vei. En
av dem kjørte således vinteren 1929—30 til
Hardanger-jøkelens topp og sommeren 1930 gjennem
Finnmarksviddene og Lappland til Finnland. Videre kan nevnes
6-hjulede a. som anvendes i stigende utstrekning særlig
til snebrøitning og tung lastetrafikk, samt forhjulsdrevne
vogner. Dette prinsipp anvendes av enkelte fabrikker
for person-a. som utmerker sig ved at de kan ta krappe
svinger med større fart enn vanlige a. og ved et særlig
elegant og lavt utseende. De vil antagelig snart bli
meget almindelige. Enkelte fabrikker utfører varianter
med motoren anbragt bak. De tidligere anvendte
trehjulede a. er helt forsvunnet. — Tilhengere anvendes,
her til lands omtrent utelukkende for lastebiler. De er
oftest to-hjulede uten særskilt bremse- og styreinnretning,
men skal ha særskilt kjenningsnummer med baklykt og
luftgummiringer. Sjeldnere anvendes 4-hjulede tilhengere
med særskilt styreinnretning og bremser. Tilhengere må
ikke benyttes uten særskilt tillatelse som meddeles av
overingeniøren for veivesenet. — I Norge var ved
utgangen av 1929 registrert 41 900 biler eller 1 a. på 69
innb., 5 857 motorsykler og 378 tilhengere. Av bilene
var 1 560 personrutebiler, 385 lasterutebiler, 4 282 drosjer
og skyssbiler, 20 287 personbiler, 15 265 last- og varebiler.
Med undtagelse av 56 elektriske biler, 2 dampbiler, og
2 generatorgassbiler var alle disse bensindrevne.
Rutebiltrafikken i Norge beg3mte i 1908 (bortsett fra nogen
enkelte dampvogner som var i drift i 1890-årene) og har
vært i jevn vekst bortsett fra en tilbakegang 1917—18
på grunn av bensinmangel. I 1909 var der 23 ruter med
en rutelengde på 859 km., i 1919 155 ruter på tilsammen
5 561 km. og 300 vogner, i 1928 738 ruter på tilsammen
22 901 km. og 1 633 vogner. Antall kjørte vogn/km.
utgjorde i 1928 over 33 millioner. I 1928 fikk ca. 20
av rutene statsbidrag på tilsammen henved 300 000 kr.
De fleste bilruter er private, enkelte er kommunale og
interkommunale, tre drives av statsbanene. Rutebilenes
personbefordring utgjorde i 1928 148,8 millioner person/km.
mot jernbanen 501,6 millioner person/km. Godstrafikken
var i forhold hertil liten og utgjorde 2,4 millioner tonn/km.
mot jernbanens 647,6 millioner tonn/km. Den største
persontrafikk foregikk i Akershus og Oslo, den største
godstrafikk i Akershus og Opland. Da vårt veinett i 192^
hadde en utstrekning av 36 817 km. foregikk
således-rutetrafikk på 62 % av veilengden. De økonomiske
resultater av rutebiltrafikken har gjennemgående ikke vært
tilfredsstillende. Utgiftene ved samtlige bilruter var i
1928 ca. 14 168 000 kr., inntektene var 14 161 000 kr.,
altså ialt et underskudd på ca. 7 000 kr. Rutebiltakstene
varierer mellem 3,5 og 40 øre pr. person/km., og mellem
20 og 300 øre pr. tonn/km. — Utviklingen av
rutebiltrafikken hos oss har vært sterkt hemmet ved at de
kon-sesjonsgivende myndigheter har funnet å burde beskytte
bestående kommunikasjoner, særlig statsbanene, mot
rutebilenes konkurranse. Man har ikke bare avslått tallrike
konsesjonsandragender, men også fastsatt avgangstider og
takster under dette synspunkt. På grunn av denne
holdning har vi hos oss ennu ingen egentlige langruter.
— Avgiftene av motorvogner er hertillands: 1. En årlig
vekt-avgift pr. 100 kg. av vognens vekt, en avgift for hvert
prøvenummer og en avgift av hvert kilogram automobilringer.
Disse avgifter skal benyttes til vedlikehold og ombygning
av veier og broer. Vektavgiften utgjorde inntil 1931 for
bensindrevne motorvogner med luftgummi 6 kr. for hvert
påbegynt 100 kg. Fra 1931 er vektavgiften nedsatt til det
halve, idet staten opkrever en bensinavgift på 3 øre pr. liter.
Senere er det tanken at vektavgiften helt skal opheves
mot en tilsvarende økning av bensinavgiften. 2. En
årlig luksusskatt som beregnes av vognens oprinnelige
salgsverdi efter en glideskala med økende procentsatser.
3. En årlig kontrollavgift, se Bilkontroll. 4. Toll.
Tollsatsen var i 1930 37,5 Vo for personbiler og
motorsykler og 18 7o for lastebiler. For budgettåret 1930—31
er de ovenfor nevnte avgifter anslått til å utgjøre i
millioner kroner: Vektavgift 1.76, bensinavgift 2.80,
gummiavgift 1.48, kontrollavgift 0.44, luksusskatt 1.90,
toll 7.00, tilsammen 15.38 mill. Disse avgifter er tenkt
anvendt således i millioner kroner: Kontrollutgifter 0,44,
byenes andel 0,30, riksveiene 5,14, nye veiarbeider 0,60,
finansdepartementet 8,90. De norske tollsatser for biler
er sammenlignet med andre lands uforholdsmessig høie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
