Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Balloptikon ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
Balloptikon—Bank
mere stasjonært, festet til bakken med fortøiningswire
(ballons captifs,) Sammen med flyverne deltar disse i
den meget viktige del av observasjonstjenesten som
foregår fra luften. Norge har ingen b. Moderne b. er også
slik utstyrt med lenkeballonger m. m. at de kan sette
op luftsperringer til beskyttelse av viktige punkter mot
flyverangrep i lav høide.
* Ballop’tikon^ lysbilledapparat som kan benyttes til
fremvisning både av billeder på gjennemsiktige
glassplater og av almindelige fotografier, bøker o. 1. Disse
legges inn i belysningskammeret og projiseres på
skjermen ved et system av linser og speil.
Balsfjord, herred i Troms fylke, 1252,95 km.^ med
4151 innb. (1930); 3.4 pr. km.\ Meieri. Rederi for
ishavsfangst. Antatt formue 1929 2 923 000 kr., antatt
inntekt’790 000 kr. [Litt.: N. S. Magelsen og P. A. Larsen,
«B.s bygdebok». (Tromsø 1925).]
*Balstad, Stein Hansen, (1884—) n. forf, f. i Ytre
Rendalen, lærer ved folkeskolen i Oslo fra 1904, sekretær i
den Norske forfatterforening 1925 — 30. Har utgitt
romanene: «Av Kristian Bakkens hændelser» (1919)
«Nesfol-ket» f 1921), «Den store bøigen» (1923), «Forbannet være
du» (1925), «Slekt skal følge —» (1928), «1 ditt ansikts
sved» (1930) og novellesamlingen «Artige sugger» (1922).
Farsen «Sportsdilla» (1927) gjorde stor lykke på| det
Norske teatret, hvor også skuespillet «Kven dømer»
opførtes 1928. B.s fornemste litterære fortrin ligger i hans
stil som er et muntlig og levende riksmål farvet av
østerdalsdialekten. Hans område er folkelivsskildringen,
og hans beste bøker er preget av et tilforlatelig
kjennskap til emnet og et sympatisk syn på bygdelivets
mennesker og deres problemer.
Baltimore, by i U. S. A., 805 000 innb. (1930), hvorav
ea. 15 er negrer. Industrien er blitt sterkt utviklet
i de senere år, (i 1925 en produksjonsverdi av 680 mill.
doll.), men den kontrolleres næsten helt fra Nev^^ York,
likesom B. i det hele tatt er meget avhengig av N. Y.
Trafikken i byens havn er også vokset sterkt, men den
har helt skiftet karakter. I 1900 var B. en stor
utførsels-havn for landbruksprodukter; men denne trafikk er nu
meget liten, isteden derfor er kommet en veldig utførsel
av industri- og bergverksprodukter. En lignende
forandring utviser importen. I 1900 blev der vesentlig
importert industriprodukter; nu er denne import for en
stor del ophørt, men isteden er kommet en innførsel av
råstoffer til industrien.
Bamble, herred i Telemark fylke, 292.68 km.^ med
4653 innb. (1930); 15.9 pr. km.^. 2 mekaniske verksteder.
Flere mølle- og sagbruk. Gamlehjem. Barnehjem. Antatt
formue 1929 12 854 000 kr., antatt inntekt 2 401 000 kr.
[Litt.: G. K. Folkestad, «B. herred» (Skien 1930).]
Bananer er blitt en betydelig importartikkel til Norge.
I 1929 blev der innført 8 mill. kg. b. til en verdi av
4 639 200 kr.
Banåtet (også kalt Temesvar-b., se Bån, bd. I) blev
efter Verdenskrigen delt mellem Ungarn, Rumenia og
Jugoslavia. Den rumenske, største del, det nu såkalte
B., er 18 393 km.^ med 950 000 innb. (1927).
* Band [hænd] (it. banda, fr. bande) er i Italia,
Spania og engelsktalende land betegnelse for et orkester.
Hos oss brukes ordet vesentlig i forbindelsen «jazz-b.».
* Bang, Alf, (1874—), n. ingeniør, f. i Oslo.
Uteksaminert fra Kra. tekniske skole 1898, underdirektør i Norges
oplysningskontor for næringsveiene 1906—08, direktør i
de Mekaniske verksteders landsforening siden 1908. B.
har foruten artikler i fag- og dagspressen utgitt Norsk
teknisk kalender 1905 —17, kalenderen Norske varer 1905
— 08, og redigert «Jernindustrien» siden 1922. Medlem av
forskj. komiteer, styremedlem i faglige foreninger.
* Bang, Nina Henriette Wendeline Ellinger
(1866—1928), d. historiker og politiker, stud. 1889, magister
i historie 1894. Arbeidet særlig med historiske
undersøkelser angående Øresundstollen, et spørsmål av stor
betydning for Danmarks historie. Utgav med offentlig
og senere privat støtte «Tabeller over skibsfart og
varetransport gennem Øresund 1497 — 1660» (2 bd., 1906 og
1922); efter hennes død er (av Knud Korst) utgitt 1. del
av fortsettelsen, omfattende årene 1661—1783 samt
skibsfarten gjennem Storebelt 1701 — 1748 (1930). — B. var gift
med historikeren Jens Gustav Bang (s. d.) og kom
derved tidlig inn i journalistisk og politisk arbeide på
socialdemokratiets side. Virket i kommunepolitikken
1913—17, som medlem av landstinget fra 1918 (i
finans-utvalget) og som undervisningsminister (Danmarks — og
Nordens — første kvinnelige minister) 1924—26.
Bangkok, hovedstaden i Siam, 500 000 innb., hvorav
100 000 kinesere (ifølge Gothakalenderen 1930). Av Siams
utenrikshandel faller 85% på B.; den samlede handel
(import og eksport) hadde i 1926 en verdi av ca. 600
mill. kr. Norsk skibsfart har i B. et av sine beste
frakt-markeder, og i de senere år har norske skib både i
antall og kvalitet stått som nr. 1 her.
’"’’ Banjovinas^ betegnelse for de 9 nye hoveddeler
(provinser) i hvilke Jugoslavia (s. d.) er inndelt fra 3. oktbr.
1929.
Bank. Et av motivene for den midlertidige lov av
9. mars 1918 om konsesjon for oprettelse av nye b.
eller utvidelse av gamle var at erfaringen viste at en
sterk nydannelse av b. efterfulgtes av sammenbrudd.
Dette skjedde også idet der allerede i midten av 1920
gjorde sig gjeldende store vanskeligheter for en rekke
privat-b Det lyktes i lengre tid å skjule disse
vanskeligheter således at den egentlige b.-kr i se først
kunde sies å være brutt ut i 1922. Man var på det
tidspunkt slått inn på en mer eller mindre offentlig
støtteaksjon, idet staten, Norges bank og ledende
privatbanker støttet vanskeligstillede b. med kontante
innskudd. En annen hyppig fremgangsmåte var å tegne
preferansekapital efter forutgående nedskrivninger. I
mars 1922 kom Centralbanken for Norge, Norges
daværende næst største privatbank, i så store
vanskeligheter at det måtte tegnes en ansvarlig lånekapital på
50 mill. kr. Foreningsbanken (Andresens og Bergens
kreditbank) som var et institutt av internasjonale
dimensjoner, fikk i oktbr. s. å. tilsvarende støtte. Nogen
fullstendig oversikt over de b. som kom i
vanskeligheter, har man ikke, men det opgis at ialt 46 b. kom
i^ vanskeligheter som nødvendiggjorde støtteaksjoner.
Aret efter måtte man opgi denne politikk på grunn av
det stigende antall vanskeligstillede b. og beløpenes
størrelse. Man grep da til utferdigelse av den
midlertidige lov av 24. mars 1923 om adgang til å sette b.
under offentlig administrasjon. Hensikten hermed var
å forhindre innskyterne fra å ødelegge ellers solvente
b. ved run. Praktisk talt alle tidligere støttede b. måtte
søke sig inn under denne lov. Krisen ebbet ut i 1924
og 1925. I mellemtiden hadde man efter lange
forberedelser satt ut i livet lov om a kt i e-b. av 4. april
1924, samt lov om s par e-b. av 4. juli 1924. Disse
lover innskrenket vesentlig b.s handlefrihet. For
privat-b. er de viktigste bestemmelser følgende:
Utlendinger kan ikke eie mer enn 10 % av aktiekapitalen
i en b., i spesielle tilfelle 25 7o. Denne bestemmelse
fikk sterk aktualitet, idet Centralbanken mentes å kunne
bli rekonstruert ved hjelp av utenlandsk kapital. På
grunn av loven måtte dette opgis, og banken tre i
likvidasjon. Alle privat-b. må efter § 6 ha konsesjon, en
bestemmelse hvorom det stod sterk strid. Ifølge § 8 må
en privat-b. ha minimum 400 000 kr. i kapital, i særlige
tilfelle ned til 100 000 kr. Denne bestemmelse fikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
