Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Baudin ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
83
Befolkning— Behrens
84
fører frem til middelskoleeksamen. Efter bestått eksamen
ved en av b. tjenstgjør man som sersjant 1 å 2 år og
kan så bli fastlønnet officer. Det b.-utdannede
officers-befals grader er fenrik, løitnant og kaptein. For å opnå
de høiere stillinger i hæren, kreves efter endt
b.-utdannelse også gjennemgåelse av en høiere b., — for
officerer til artilleriet og ingeniørvåbenet dog begge de
høiere b. Disse siste skoler er Krigsskolen og den
Militære høiskole. Krigsskolen er 2-årig og felles
for alle våben. For å komme inn på krigsskolen fordres
eksamen fra en av de lavere b., samt i almindelighet
eksamen artium på reallinjen. Dessuten kan antas
befalingsmenn uten eks. art. som har gjort tjeneste som
befal i 3 år og tatt artiumsprøve i de fag som
krigsskolens undervisning bygger på (matematikk, naturfag,
fransk). De krigsskoleutdannede officerers grader er
løitnant, kaptein, major, oberstløitnant, oberst og
generalmajor. Den militære høiskole er 2-årig og delt i 3
linjer, en linje for infanteriofficerer som vil utdanne sig
for inntreden i generalstaben, og en linje for hver av de
to våben artilleriet og ingeniørvåbenet.
Befolkning. Norges folkemengde var 1. desbr. 1920
2 649 775 og 1. desbr. 1930 (foreløbig telling) 2 809 564.
Dette gir en b.s-tetthet på 9 pr. km.’^. By-b har i årene
efter 1910 ikke tiltatt så sterkt som b. i bygdene. Men
dette kommer av at mange tettbygde «strøk» —
forstads-strøk, hussamlinger omkring stasjoner o. 1. — ikke
administrativt regnes med til byene. I 1930 bodde der
797 042 mennesker i byene og 2 012 522 i bygdene. I
byene og 39 forstadskommuner bodde der 1 178 456
mennesker, i andre deler av landet 1 631 108 mennesker.
Mellem 1920 og 1930 vokste folkemengden i byene og
de 39 forstadskommuner med 7.2 i de andre deler
av landet med 4.6%. Av b. i 1920 var 1 290 469 menn
og 1 359 306 kvinner eller 1 053 kvinner pr. 1 000 menn.
Overskuddet av kvinner var m. a, o. gått sterkt
tilbake siden 1910 da der var 1 076 kvinner pr. 1000
menn. Giftermålshyppigheten i Norge har i årene efter
1920 vært meget lav. Den er for tiden lavere enn i de
fleste européiske land. Antallet av fødsler har i Norge
som i de fleste land med europeisk b. gått sterkt ned
i årene efter krigen. Det laveste fødselstall har nu
Sverige, 16 ®/oo. Ikke stort høiere er fødselstallet i
England, 16.7 %o. I Norge har det i de siste år vært nede
i 17.7 °/oo. Denne nedgang i fødselshyppigheten skyldes
først og fremst en nedgang i antall barn pr. ekteskap.
Dødeligheten er også overalt gått ned. Den laveste
dødelighet har for tiden Ny Seeland med 8.5 7oo. I Norge
har dødeligheten i de senere år vært nede i 10.8 7oo.
Utviklingen av dødeligheten innen enkelte viktigere
aldersklasser viser følgende sammenstilling:
I Døde pr. 10 000 innbyggere.
År 34 —79
_______ år år ^r år__^__år
Menn |
1906—10 I 802.2 29.5 89.0 70,8 159.1 846.8
1928 I 566.8 14.2 52.0 56.6 142.3 819.6
Kvinner |
1906—10 ! 652.1 35.7 63.8 70.7 131.9 769.8
1928 j 451,9 13.6 41.8 44.8 113.1 716.8
Innvandringen har aldri spilt nogen stor rolle i Norge
og har i de senere år vært overordentlig liten. Fra
1920—30 var nettoinnvandringen bortsett fra den
oversjøiske utvandring ikke mere enn ca. 300 pr. år.
Utvandringen som var omtrent stanset op under krigen,
steg sterkt i årene like efter fredsslutningen og var i
1923 oppe i 18 000. Den har senere holdt sig på
omkring 8 å 9 000 pr. år. Utvandringen er i høi grad
vanskeliggjort ved lovgivningen i de Forente stater. Den
største del av utvandringen har i de senere år gått til
Canada. På grunn av at fødselshyppigheten er gått
meget sterkere ned enn dødeligheten, er den naturlige
tilvekst i Vesteuropa gått tilbake. Den har i det siste
vært helt nede i 3.4 Voo i et land som Sverige. Hos oss
har den vært mellem 6 og 7 °/oo. Fortsetter denne
nedgang, vil folketilveksten etterhvert komme til å ophøre.
Nedgangen i fødselshyppigheten vil etterhvert også få
innflydelse på b.s alderssammensetning. Så lenge
nedgangen varer vil de yngre aldersklasser relativt gå
tilbake, og kommer man over i en stasjonær b., vil man
få en alderssammensetning hvor ungdommen vil spille
mindre rolle enn nu.
Begås, Karl, t. billedhugger, død 1916.
* Begbie [béghi] Harold, (1871—1929) eng. forf., mest
kjent fra de bøker som inneholder hans kritikker og
studier over politikk og samfundsforhold, og som han
utgav under psevdonymet A gentleman with a duster:
«The conservative mind», «The mirrors of Downing
Street, some political reflections»; «Pomps and vanities»
(1927). Skrev også romaner med opdragende tendens
under samme psevdonym: «The Laslett affair», «The
other door», «Julius Levine». Han har også utgitt en
hel del under sitt eget navn, essays, romaner, biografier,
særlig kjent er «The life of William Booth» (2 bd. 1920).
Begtrup, Holger Christian, d. høiskolemann.
Frederiksborg høiskole ledes siden 1925 av en sønn av B.
Av nyere arbeider av B. om Grundtvig kan merkes
«Grundtvigs saga» (1927) og to samlinger «Grundtvigske
hjem i det 19. aarhundrede» (1929—30). Andre skrifter
er «Min reise i Amerika» (1925), «Britisk Sydafrika»
(1928), «Folkelige foredrag» (s. å.) og «Levned» (1929).
* Begunstiget kalles i livsforsikringsavtaler den som
forsikringstageren, fra først av eller senere, tillegger retten
til å oppebære forsikringssummen. Lov om
forsikringsavtaler av 6. juni 1930 §§ 102—17. jfr, § 125. Se
Forsikring og Livsforsikring.
* Behaviorisme [bihe^’ujdrizm-] (av eng.
beha-v i o u r, opførsel, adferd), retning innen psykologien som
hevder at denne er en selvstendig naturvidenskap med
menneskets adferd og opførsel under alle livets forhold
til gjenstand. Alle levende veseners opførsel kan ifølge
b. opfattes som en vekselvirkning mellem organismens
konstitusjon og organisasjon på den ene og den
foreliggende situasjon på den annen side. Psykologiens
hovedopgave er derfor — når et vesens adferd er kjent —
å slutte sig til den situasjon som fremkalte den, samt å
forutsi hvordan et vesen sannsynligvis vilde handle under
en gitt situasjon. For å opnå dette betrakter b. de
levende veseners adferd utenfra uten å trekke nogen
slutninger om bevissthetstilstanden. Ved nøiaktig å
beskrive og registrere adferden i bestemte tilfelle finner
man frem de lovmessigheter som skal gjøre det mulig
å forutsi adferd og opførsel i alle situasjoner. B.
forkaster helt den psykologi som beskjeftiger sig med
menneskenes følelser, erindringer, affekter, bevissthet etc.
Den har derfor vakt voldsom strid, og teller få
tilhengere utenfor U. S. A. og England. Men den har bidradd
meget til å innføre naturvidenskapelig metode og
teknikk i psykologien, og har på dyrepsykologiens,
barnepsykologiens og opdragelsespsykologiens område skapt
verker av blivende verd. [Litt.: J. B. Watson, «The
way of behaviorism» (sv. overs. «B.» 1929) og Mac
Dougall, «Psychology» (d. overs. «Psykologi» 1926).]
Behrens, Johan Didrik. Rettelse: 1 4. linje
skal stå: « . . . allerede 2 år før hadde Conradi stiftet
en handelsstandens sangforening ...» (ikke 40 år).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
