Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bergning ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
Bergning—Berlin
94
fremtredende roller må nevnes: Bosehen i «Jan Herwitz»,
Daniel Heire i «De vinges forbund» og Finn Hegaard i
«Regnskabets dag».
Bergning. Det er kun hvis partene ikke kan enes
at bergelønnen fastsettes av sjøretten.
Bergslien, Nils, n. maler, død 1928.
Bergson, Henri Louis, fr. filosof, trakk sig i 1921
tilbake som professor ved College de France. Av nyere
skrifter merkes «L’énergie spirituelle» (1920), en samling
studier og forelesninger, og «Durée et simultanéité» (1922),
en kritikk av Einsteins tidsteori. Hans bok «Le rire»
blev 1922 overs, til nynorsk av
Ola Raknes med titelen «Låtten,
ein etterrøknad um meiningi i
det komiske». I 1928 mottok B.
Nobelprisen i litteratur for 1927.
[En populær fremstilling av B.s
filosofi, som bar hatt stor
betydning bl. a. for nyere fransk
skjønnlitteratur, er gitt av John
Land-quist i «H. B.» (1928, overs, til
norsk s. å.).]
Bergstedt, Harald Alfred,
d. forf. Av «Sange fra provinsen»
kom to nye samlinger 1920 og
1921, og i 1927 utkom «Sang for
alle vinde». Nye skuespill er
«Ungdomskilden» (1922), «Den
blaa vase» (opført 1923) og et
første bind av «Smaa komedier»
(1930). l’il B.s beste arbeider
hører diktningen «To roser» (1924),
et ekteskaps tragedie, og den
selvbiografiske «Under klokketaarnet» (1926). Svakere er to
arbeider av agitatorisk art, som er blitt sterkt omstridte,
«Galskabens land» (1925) og «Berlinerreisen» (1928).
Bergstrand, Carl Osten Emanuel, sv. astronom,
har ved siden av stellarastronomiske avhandlinger
utgitt populærvidenskabelige skrifter, hvorav særlig merkes
hans «Astronomi» (1925). Han er svensk redaktør av
«Nordisk astronomisk tidsskrift».
Bergstrom, David Kristian, sv. politiker, blev
1916 svensk generalkonsul i Montreal, og var 1918—22
overordentlig sendemann i Tokio og Peking. 1924 blev
han medlem av riksdagens førstekammer. Ved siden av
andre offentlige hverv har han i de senere år vært
delegert til en rekke interparlamentariske
unionskon-feranser.
Bergverksdrift. Av efterstående tabell vil man se
at bergverksdriften i de nærmeste år efter krigen gikk
sterkt tilbake, men at den derpå jevnt har gått frem
således at produksjonsmengden 1929 var større enn
noget tidligere år. På grunn av det høie prisnivå under
krigen var dog produksjonsverdien da til dels noget
større enn 1929. Det er særlig bergverksdriften på
jernmalm og svovelkis som er gått frem. Den store
fremgang i jernmalmproduksjonen skyldes vesentlig
utvidelsen av driften i Syd-Varanger, og
svovelkisproduk-sjonens økning skyldes vesentlig Løkken grube.
Angående den øvrige bergverksdrifts utvikling siden 1917 kan
for øvrig bemerkes at Kongsberg sølvverk har
op-rettholdt sin produksjon, men underskuddene er stadig
øket som følge av at sølvprisen er gått ned til det halve
av hvad den var før krigen. Røros kobberverk
måtte efter krigen innstille driften nogen tid, men
arbeidet er nu atter kommet igang med støtte av staten.
De øvrige svovelkisgruber har gått med gjennemgående
jevn drift. Kun Røstvangen grube er nedlagt.
Jernmalmproduksjonen har foruten i Syd-Varanger
hatt en gledelig utvikling ved Fosdalen gruber, og fore-
komster i Dunderlandsdalen og Ofoten er atter kommet
i drift, mens grubene ved Arendal og Ulefoss er nedlagt
Ved titanjernforekomsten i Soknedal foregåren
jevn drift. Elektrisk jern smeltning har vært
forsøkt flere steder i Norge, men pågår nu kun på
Bremanger. Nikkeldriften som blev nedlagt efter
krigen, er atter optatt ved Flåt grube i Setesdalen og
nikkelraffineringsverket ved Kristiansand er kommet i
drift. S i n k m a 1 m brytes nu ikke i det sydlige Norge,
men der er igangsatt regelmessig drift på Mofj eldets
sinkforekomst i Nord-Rana. Molybdéngrubene blev
Gjennemsnittlig årlig [-Produksjonsverdi-] {+Produk- sjons- verdi+} i 1000 kr. 1929
1911-15 1916-20 1921-25 1926 1927 1928 1929
tonn toini tonn tonn tonn tonn tonn kr.
Sølvertser . . 5622 8045 14583 16314 14422 14267 13922 345
Kobbermalm 55824 29357 4775 3903 2524 15285 28569 4814
Svovelkis . . 440578 320984 406096 634836 617044 738535 739597 16556
Nikkelmalm. 46795 39244 1038 7612 21246 23473 463
Jernmalm . . 508092 197100 329435 212661 479334 662708 746112 10748
Andre pro-1 dukter j ’ 35435 10871 13730 13226 14963 17077 12891 1185
Grubepro- 1 dukter ialt J 1092346 605601 769657 880940 1135899 1469118 1564564 34111
nedlagt under depresjonen efter krigen og kun Knaben
grube i Fjotland er senere kommet i regelmessig drift.
I det Jiele hadde 1929 4 671 mann arbeide ved den
norske bergverksdrift, og der var inntil da i Norge
produsert bergverksprodukter til en verdi av omtrent 1.3
mill. kr. På Svalbard har fra 1907 av flere norske
og utenlandske selskaper drevet grubedrift på
kullforekomstene, men kun ett selskap «Store Norske Spitsbergen
kullkompani A/S., Oslo» driver nu sine gruber. I det
hele er på Svalbard inntil 1928 produsert ca. 3 mill.
tonn kull og 600—700 mann er beskjeftiget med denne
bergverksdrift.
Bergvesenet. Ifølge bergverksordning for Svalbard
utferdiget ved kgl. res. 7. aug. 1925 er der ansatt en
egen bergmester for Svalbard.
Bergwitz, Johan Kielland, utgav bl. a.
«Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624—1924»
(2 bd., 1924). Siden 1925 er B. statsarkivar i Trondheim.
Berlevåg, herred i Finnmark fylke, 1629 innb.
(1930); 1.4 pr. km.I Utbyttet av fiskeriene var i 1928
1045494 kr. Antatt formue 1929 2 169 000 kr., antatt
inntekt 757 000 kr.
Berlevåg, fiskevær i Finnmark fylke. I 1928 opfiskedes
der 4 827 tonn torsk med en levermengde på 2 800 hl.
lever, 1 366 hl. medisintran. Utbyttet av fiskeriene var
ialt 580 145 kr. Der deltok 2 685 fiskere i 472 farkoster.
Berlin, Knud Kugleberg, d. rettslærd, blev 1919
utnevnt til ordinær professor. Han har senere utgitt «Den
dansk-islandske forbundslov» (1920) og «Udsigt over
for-fatningsudviklingen i forskellige fremmede lande» (1927).
Berlin danner nu en egen provins, 878.4 km."^ med
4 024 000 innb. (1929). Enhetskommunen omfatter 20
forvaltningsdistrikter (Bezirke), hvoriblandt de 8 gamle
bykretser (Kopenick, Treptow o. s. v.). Innenfor det
veldige byareal ligger skogene Grunewald og Jungfern
Heide. I 1919 åpnedes «F’orvaltningsakademiet» til
videreutdannelse av embedsmenn. I nordvest er der
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
