Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bracco ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123
Brandkasser—Branting
124
bygning på samme eiendom og med samme bestemmelse
som den avbrente og ikke av vesentlig mindre verdi enn
denne, skal selskapet yde et beløp svarende til tredjedelen
av den fastsatte erstatning til et offentlig fond til vern mot
brandfare. Det samme gjelder hvis sådan utbedring eller
gjenopføring er vedtatt men ikke har funnet sted innen
den nevnte frist. Selskapet kan tilbakeholde det nevnte
beløp i erstatningsopgjøret eller i tilfelle tilbakefordre
det hos den sikrede. Nærmere regler til gjennemførelse
av bestemmelsen, herunder også nærmere regler om
fondet, gis av Kongen. Departementet kan, hvor særlige
omstendigheter foreligger, og Forsikringsrådet anbefaler det,
dispensere fra bestemmelsen eller forlenge den nevnte frist.
Bruttopremien for direkte b. avsluttet i Norge utgjorde
i 1929:
Norges brandkasse, bygningsforsikring . . . kr. 10 461 289
løsøreforsikring (egen selvstendig avdeling) » 900 321
50 norske aktieselskaper...........» 16 757 604
36 utenlandske » ...........» 3 207 994
16 gjensidige foreninger, som kommer under
lov om forsikringsselskaper av29.juli 1911 » 1 576 570
265 andre gjensidige foreninger anslagsvis . » 2 900 000
Tilsammen kr.~35 803 778
De norske aktieselskapers brutto premie av all b.,
innen-som utenlandsk, utgjorde i 1929 51.1 mill. For brandskader
inntruffet i Norge i 1929 utbetaltes følgende summer:
Norges brandkasse for begge avdelinger . . kr. 8 372 082
Norske aktieselskaper ............» 10 635 568
Utenlandske » ............ » 4 180 702
Gjensidigeforeninger under forsikringsloven » 746 635
Andre gjensidige foreninger anslagsvis ...» 2 000 000
Tilsammen kr. ^"9^9^
Private gjensidige b.-foreninger stiftet i 1926 — efter
initiativ av «Samtrygd» hvis nærmeste opgave det er å
formidle gjenforsikring for disse foreninger — de Norske
gjensidige brandkassers landsforening.—
[Litt.: Av norske b s-selskapers jubileumsskrifter kan
nevnes «Det Norske brandassuranceselskab 1838—1888»,
«Ghra. alm. b.s-selskab (Storebrand); træk av selskapets
historie og utvikling 1847—1922», 1. Hellesnæs, «T.hjems
b.s-selskab i 50 aar, 1863—1913», W. M. Schjelderup,
«Bergens b.s selskab i 50 aar, 1866 — 1916», og Hj.
Steenstrup, «Gausdals b.s-selskap 1827—1927». — Bidrag
til norsk b.s historie er offentliggjort av J. Ødegaard i
«Nordisk forsikringstidsskrift» 1930 og i
«Forsikringstidende» 1900 og 1928. — K. Lorange, «Den Norske
forsikringsforening 1900—1925».]
Brandkasser se Brandforsikring.
Brandmur, den del av en vegg som skal isolere et
ildsted fra treverk. Den skal iflg. bygningsloven
(s. d ) ha bestemte dimensjoner.
* Brandskade. Målt efter de erstatninger
brandfor-sikringsinstitusjonene utbetaler og med utgangspunkt i
forholdet i 1929 skulde b. forårsaket ved løssloppen ild
i vårt land år om annet utgjøre ca. 26 mill. kr. Hermed
er dog ikke vårt brennoffer uttømt. Legges hertil
verdien av det uforsikrede som brandene krever — man
regner i almindelighet med 25 av
erstatningssummen, — videre hvad det koster oss å holde brandvesen,
anslagsvis ca. 6 mill. kr. om året, og endelig hvad
brandforsikringens drift koster, anslagsvis ca. 10 mill. kr.,
kommer vi op i ca. 50 mill. kr. som det offer av materielle
verdier brandfaren og brandene i virkeligheten årlig
krever av oss. Av menneskeliv regner man at brandene
årlig krever omkring 10 (i 1930 8) og av husdyr ca. 500
(i 1930 526). Jfr. Ildebrand. [Litt: J. Ødegaard,
«Bybrandene, beretninger om storbrande i norske byer
og bymæssige bebyggelser fra de ældste tider til nutiden»
(1928); d. s., «Industrielle brandskader gjennem 50 år
i «Forsikringstidende» 1930—31.]
* Brandstyre. Brandloven foreskriver at der i enhver
by skal være et b., i regelen bestående av politimester,
brandchef og 3 medlemmer valgt av bystyret for 3 år.
Under b. hører alle brandvesenets anliggender og
overhodet alt som skal sikre byen mot brand.
Brandt, Fredrik o’^s c a r, n. officer, blev ved
siden av sin stilling som chef for 1. divisjon
konstituert som kommandant på Fredriksten 1925. Tok
avskjed 1928.
Brandt, Kristian Kornelius Hagemann,
n. læge, fratrådte 1929 ved opnådd aldersgrense.
Brandval, herred i Hedmark fylke, 509.89 km.^ med
4 540 innb. (1930); 8.9 pr. km.^’’ Antatt formue 1929
11 847 000 kr., antatt inntekt 2 006 000 kr.
’"Brandvegg, vegg av mur bestemt til beskyttelse
mot brandfare fra tilstøtende eller nærliggende bygning
eller innen en bygning mot brandfare fra tilstøtende
lokale. Den del av en b. som fører over taket kalles
brandgavl.
* Brand vern. Ved siden av den motarbeidelse av
brandfaren som lovgivningen, navnlig brandloven (s. d.),
tar sikte på, og som også skjer ved brandforsikringen
gjennem dens tariffer og forsikringsvilkår, har en
landsforening, N o r s k b r a n d v e r n - f o r e n i n g, (s. d., suppL
bd.) stiftet i Oslo 1923, dette arbeide til spesielt formåL
Jfr. Brandforsikring.
* Brandvesen. På b.s område er der i de senere år
foregått en rik utvikling. Foruten samtlige byer har
mange bymessig bebyggede steder på landets grunn nu
effektive vannverker. For tiden (1931) er det 88 som på grunn
av vannverk har opnådd nedsettelse i brandkontingenten.
Mindre vannverker finnes dessuten på 28 forskjellige
steder. For 25 år siden var det kun 55 byer og
bymessig bebyggede steder som hadde nedslag for vannverk.
Ved siden herav er utviklingen gått i retning av
brandbiler og motorsprøiter, noget som i høi grad har forøket
b.s slagferdighet. Ved landets forskjellige b. er der nu
ialt 50 brandbiler med sprøite og 59 brandbiler uten
sprøite. Av de første har Oslo og Bergen hver 3, av de
andre har Oslo 22 og Bergen 4. Av sjøgående sprøiter
— damp eller motor — har vi 15, av landdampsprøiter
35 og av landmotorsprøiter 85. Den første brandbil
anskaffedes i Oslo i 1912. Den i senere år sterkt økede
bruk av oljer som driftsmiddel — til motorvogner og
fabrikkdrift— har banet veien for særegne kjemiske
sprøiter, de såkalte skumslukningsapparater. Ellers har også
de kjemiske sprøiter vunnet øket anvendelse. [Litt.:
J. Ødegaard, «Tabellarisk oversikt over
brandsluknings-vesenet i norske byer og bymessige bebyggelser ved
begynnelsen av 1927» ; d. s., «Brandfaren før og nu», i
«Nordisk forsikringstidsskrift» 1927; d. s., «Litt om
brandfaren og dens bekjempelse gjennem tidene i Norge»
smst. 1928.]
* Brandy fbræ’ndi] (eng.), brennevin, simplere
konjakk. På engelsk brukes uttrykket også om druekonjakk.
Branting, Karl Hjalmar, sv. politiker. B.s første
regjering, dannet 9. mars 1920, demisjonerte allerede
21. oktbr. s. å. 13. oktbr. 1921 dannet han et nytt
ministerium, hvor han selv også bestyrte
utenriksdepartementet; denne regjering bestod til 1923. Oktbr. 1924
blev han for tredje gang ministerchef, men måtte på
grunn av sykdom demisjonere 24. jan. 1925. Død s. å.—
B., som på grunn av sin ententevennlige holdning under
Verdenskrigen nød tillit blandt de alliertes statsmenn,
spilte i årene efter krigen en rolle i Folkeforbundet,
hvor han flere ganger representerte sitt land. Han
bekjempet med kraft stormaktspolitikken og fremholdt
sterkt den oprinnelige forbundstanke. 1921 fikk han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
